Transdisplinaritet representerer for meg et langt mer fremoverrettet og bredere perspektiv enn beskrevet i kronikken, skriver Bjørn Alterhaug.   Foto: Mari Vold

Transdisiplinaritet eller forkledt faglighet?

I en kronikk av professor Bernd Neumann i Adresseavisen 28. januar 2021 jubles det berettiget over at NTNU endelig har fått bevilget midler til samlokalisering nede i byen. Det kunngjøres et nytt transdisiplinært prosjekt hvis målsetting «kan stå for NTNUs vitenskapelige identitet». All grunn til å bejuble både samlokalisering og nytt prosjekt.

Slik det nye transdisiplinære prosjektet er beskrevet, stiller jeg meg skeptisk avventende til hva dette vil bety for … «dionysisk forsmeltningsfest mellom naturvitenskapen og humaniora», og ikke minst for NTNUs forskningsstrategi framover.

LES KRONIKKEN: Vi vil skape en «tredje kultur» for det sammenslåtte NTNU

Det vises eksempelvis til samarbeid litteratur/musikk, og det spørres … «er Houellebecq litteraturens svar på Schönbergs tolvtone-musikk?» Spørsmålet synes for meg søkt, og det tentative svaret virker uklart.

Eksemplene som vises til, et utvalg av tunge navn: Aristoteles, Beethoven Kafka, Freud, Einstein osv., fremstår historisk tilbakeskuende og ensidig eurosentrisk. Representerer disse og det nye prosjektet «NTNUs vitenskapelige identitet» i dag? For meg signaliserer dette en historisk bakoverrettet forskning som lett fører til resirkulering av kunnskap. De som hentes til universitetene vil da bli bedømt ut fra mainstream-kunnskap og forskning, og kan videre fortsette sin private faglighet uforstyrret. Transdisiplinaritet? Universitetets viktigste oppgave, utvikling av ny kunnskap, svekkes til fordel for den resirkulerte kunnskapen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Transdisplinaritet representerer for meg et langt mer fremoverrettet og bredere perspektiv enn beskrevet i kronikken, og peker mot en aktiv deltakelse i ulike samtidige lokale og globale utfordringer. I tillegg til å krysse faggrensene ved å koble ulike typer vitenskapelig kunnskap, legges det stor vekt på leg-kunnskap, kunnskap fra praksisfeltet, og å utvide samarbeidet til å inkludere mennesker utenfor akademia. En måte å ta inn og på alvor lokale og globale utfordringer i samtiden, kombinert med historisk kunnskap og innsikt. En type forskning som bryter ut av de etablerte og aksepterte vitenskapelige rammene mot en åpen, fri og kreativ kunnskapsutvikling.

Slik jeg opplever beskrivelsen av det nye transdisplinære prosjektet på NTNU, likner det mer på forkledd faglighet enn hva jeg forbinder med transdisiplinaritet.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!