Hjemmesykepleierne ved Saupstad hjemmetjeneste har tidligere svart en student som frykter koronasmitte . Her svarer ansatte ved Instituttetfor samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.  Foto: Håvard Jensen

Praksis i kommunehelsetjenesten gjør studentene til komplette sykepleiere

Vi ønsker med dette å slå fast at kommunehelsetjenesten er en stor og viktig del av sykepleierutdanningen, på lik linje med sykehus. I et innlegg publisert i Adresseavisen 28. januar sier sykepleierne Torkild Raavand og Vidar Pedersen at det er skuffende at enkelte studenter ved sykepleierutdanningen ved NTNU i Trondheim har holdninger om at «primærhelsetjenesten er et B-lag hvor man bare steller og kler på støttestrømper, og at spesialisthelsetjenesten er et A-lag hvor all kompetansen ligger.»

LES OGSÅ: Kristine kom inn på sykepleierutdanningen. Det gjorde bare fem prosent av søkerne

Som faglærere ved sykepleierutdanningen ved NTNU i Trondheim deler vi selvsagt ikke slike holdninger. Vi har heller ikke inntrykk av at dette er en gjeldende oppfatning blant våre studenter. Hvis slike holdninger eksisterer, er det en utfordring vi som faglærere vil søke å bearbeide gjennom hele studieforløpet. Samfunnet må også i større grad anerkjenne den viktige jobben som gjøres i kommunehelsetjenesten og kunnskapen de som arbeider der besitter.

I løpet av studietiden ved NTNU skal sykepleierstudentene oppnå læringsutbytter innen mange ulike tema; fra stell og sprøytesetting til grundige vurderinger av alvorlige helsetilstander. Halvparten av studietida tilbringer studentene i praksis på ulike steder; både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Etikk og holdninger er en viktig del av utdanningen, både innenfor teori og praksis.

LES OGSÅ: – Det er en helt unødvendig frykt

Ved at studentene er utplassert ved ulike praksissteder hvor sykepleieyrket utøves, vil studentene få en allsidig tilnærming til hvilke behov pasienter og samfunnet til enhver tid har. Her lærer studentene å møte mennesker i ulike situasjoner som krever ulik tilnærming fra sykepleieren sin side. Denne allsidigheten er også viktig for å kunne utvikle en reflektert holdning i møte med pasienter, pårørende og kolleger.

Utviklingen av en teoretisk og praktisk kompetanse er viktig i møte med de kravene som dagens samfunn stiller til oss som yrkesutøvere, og vi søker, gjennom vårt studieprogram å sette sykepleierstudentene i stand til å møte denne utfordringen. Studiet inneholder derfor en progresjon i læringssituasjoner for at læringsutbyttet skal bli så allsidig og grundig som mulig. Fagligheten studentene utvikler over tre år skjer gradvis, og studentene må gjennom ulike praksiser og praksissteder for å oppnå kompetansen som er nødvendig for en nyutdannet sykepleier.

Hjemmetjenestene er en viktig del av kommunehelsetjenesten og en tjeneste som gjør at folk kan bo i sine egne hjem på tross av sykdom og skrøpelighet. Det å være sykepleier i kommunehelsetjenesten krever at en utvikler en spesiell form for selvstendighet og beslutningsevne. Her er det ulike utfordringer og mange eldre brukerne med forskjellige sykdommer. Samtidig kan det være mennesker med kreftsykdom som ønsker å dø i sitt eget hjem, med alt det kan innebære av behandling i hjemmet. Kompleksiteten i hjemmesykepleien er derfor stor.

Som faglærere jobber vi tett sammen med sykepleiere i praksis og administrasjonen i kommunene for å sikre at utdanningen av studentene er på et høyt faglig nivå. Dette innebærer praksis i kommunale tjenester som sykehjem, velferdssenter, helsehus, distriktspsykiatriske sentre og hjemmetjenesten. For å kunne bli en sykepleier med reflekterte holdninger og gode kunnskaper, både teoretisk og praktisk, er denne praksisen av stor betydning. Dette er et syn som vi faglærere deler med de fleste av våre studenter.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook