Flere har kommentert fagstriden om årsakene til ME. Innleggsforfatteren mener miljøpåvirkning er en mulig forklaring.  Foto: Kjell A. Olsen

ME-striden: Jeg tror miljøpåvirkning står sterkt

Som lege, uten erfaring med kronisk utmattelsessyndrom (ME), undres jeg. Debatten i Adresseavisen viser en uenighet om hvorvidt ME har en psykisk eller somatisk årsak. Innledningen er imidlertid et offentlig angrep på et godkjent forskningsprosjekt, og burde vært ført i et fagtidsskrift med krav til bevisføring. Jeg beklager derfor min egen deltagelse. Nylig godkjente Regional etisk komité (REK) ved NTNU et behandlingsstudie med Lightning Process (LP) på pasienter med ME. LP er en behandlingsmetode innen psykiatrien.

Professor i barnemedisin Ola D. Saugstad og ME-syk og skribent Nina E. Steinkopf skrev 5. desember i Adresseavisen en kritikk av søknaden og behandlingsmetoden LP. Tidligere studier med denne behandlingen hadde ikke vist effekt og psykiatrien hadde ikke lyktes med ulike behandlingsmetoder. Saugstad og medarbeider mener at ME har en somatisk eller biologisk årsak. Allmennmedisiner, Ph.d. Henrik Vogt og medarbeidere, også prosjektansvarlige for søknaden, skrev et svar 9. desember. De sier at å benytte en brukerrepresentasjon av personer med vellykket behandling med LP, vil gi prosjektet en viktig tilleggsinformasjon.

LES INNLEGGET: Sterkt kritisk til ME-forskning: Kynisk, uetisk og uforsvarlig

LES OGSÅ: Forsk på metoder som gjør frisk!

Blir du syk, foretrekker de fleste en somatisk – og ikke en psykisk årsak. Psykisk sykdom vurderes som stigmatiserende av pasienter, pårørende og av enkelte leger. Men hva slags forståelse har de av sykdom? ME, ulike grader av fatigue (utmattelse), fibromyalgi og annet diskuteres mye i sosiale medier av pasienter og pårørende. Leger foreslår kjente og ukjente fysiologiske hypoteser som årsak til ME uten faglig ståsted.

Et forskningsprosjekt med Rituximab, et immundempende medikament, hadde store forventninger da enkelte kreftpasienter med ME hadde bedring av tilsvarende medikamenter. Det ble imidlertid ikke funnet forskjell mellom behandlings- og kontrollgruppen (placebo). At noen ble friske av placebotabletter var imidlertid informativt. Studiesituasjonen som er et utpreget ivaretagende miljø, kan derfor ha påvirket ME.

Saugstad skriver i et nytt innlegg (11. desember) at det er bred enighet internasjonalt om at ME er en alvorlig fysisk sykdom, det vil si somatisk. Norsk ME-forenings hjemmesider henger seg på en slik tilnærming. Denne uenigheten har ikke vært til hjelp for pasienter med alvorlig og langvarige problemer, kanskje tvert imot. Også psykiske lidelser er i dag definert som en biologisk sykdom. Miljøpåvirkninger, synbare eller ikke, kan påvirke genene (epigenetikk) og gir kjemiske og definerte reaksjoner av DNA som endrer genenes funksjon. Denne endringen kan bestå, arves, men også helbredes av et ivaretagende miljø.

LES OGSÅ: Innvendinger mot NTNUs LP-studium

Endring av genuttrykket kan gi ulike somatiske symptomer som fatigue relatert til psykiske traumer og kroniske/alvorlige sykdommer. I medisin er kronisk somatisk sykdom vanligvis en progressiv prosess og lite reparerbar. ME er en årelang sykdom med fatigue, men vanligvis ikke evigvarende. De kan bli friske uten forklarlig årsak.

Vogt og medarbeidere har en etter min menig helhetlig forståelse av psyke og soma og kan tilføre prosjektet ny kunnskap. La REK og NTNU redigere forskningsprotokollens vitenskapelige kvalitet og dens muligheter for riktig tolkning. Negative som positive svar er begge viktige. Meg bekjent er ingen annen akseptert behandling tilgjengelig. «Miljø er saken over alle saker» (professor i biologi Dag O. Hessen). Jeg har liten tro på medikamenter.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook

Her kan du lese mer om hvordan du skriver debattinnlegg til Midtnorsk debatt.