Innleggsforfatteren mener stundenter er satt i enøkonomisk knipe under koronapandemien. 

Unge voksenes utvikling står i fare

På ny kommer signalene. Du er ikke ønsket i egen studentby om du er fra det «røde land» Østlandet. Mange har nå tatt opp studielån for å betale leie på studentboliger vi blir bedt om å helst ikke reise til. Et mindre gunstig økonomisk utgangspunkt er det vanskelig få. Det var derfor bra at opposisjonspartiene nå fikk på plass en viss form for økonomiske kompensasjon.

Men økonomi er ikke alene det sentrale. En students families økonomiske og personlige situasjon spiller nå en større rolle enn på lenge. Som i så mange andre samfunnssituasjoner oppstår det en forsterkende effekt blant godt- og dårligstilte. Sto barndomsrommet klart til bruk da studenten kom hjem i jula? Var det et ekstra rom ledig for kontor og leseplass? Dette var ingen selvfølge for de fleste. Ikke alle vokste opp med eget barndomsrom. Og raskt blir det uholdbart å prestere på universitetsnivå samtidig som en deler rom med søsken.

I noen kollektiv består husstanden av 15 studenter som til sammen kun kan ha ti ukentlige kontakter. Dette utgjør 0,76 kontakter per person. En studiekamerat i et slik kollektiv forteller: «Vi har forsøkt å få til rullering. Men noen i kollektivet insisterer på å møte så mange de vil. Det tvinger oss andre til å isolere oss fullstendig.». Han fortsetter: «Dessuten er kollektivet i karantene potensielt flere uker fremover siden det stadig kommer noen tilbake fra de 10+ kommunene med det muterte viruset. Det gir ingen mening for meg å returnere til Trondheim». I skrivende øyeblikk forsøker han å søke overgang til ett nytt kollektiv.

Mange har nå tatt opp studielån for å betale leie på studentboliger vi blir bedt om, og som vi helst ikke skal reise til. Et mindre gunstig økonomisk utgangspunkt er det vanskelig få, skriver debattanten.   Foto: Håvard Haugseth Jensen (foto)

Les mer: Kommuner frykter mutert virus: – Må behandle Østlandet som «rødt land»

Romplass er derimot en bagatell når fysisk og psykisk vold i hjemmet tas i betraktning. En av fem barn opplever psykisk vold, og vi har lest at koronaen trolig har ført til at barn nå har hatt dere verre enn vanlig på grunn av mer hjemme tid. Men slik vold rammer også unge voksne. Studenter som returnerer til et potensielt skadelig barndomshjem, som så har det vanskelig for å returnere til studentboligen, betaler mer enn kun en økonomisk og faglig pris for det.

Dette må inkluderes i regnestykket når studenters tilbud om fysisk forelesning og tilstedeværelse vurderes. Og her henvender jeg meg ikke bare til regjeringen, men til universitetene på både institusjonsnivå og på rektornivå. Det på tide å prioritere studentene. De som sliter mest, klager ofte minst. Og det er gjerne de som har det best, som tålmodig og forståelsesfullt aksepterer ethvert nytt innstramningstiltak.

Den passive grensekontrollen vi så i sommer, ledet til utbrudd som kneblet universitetene i høst. Den samme passiviteten har i juleferien brakt oss det muterte viruset som nå truer et tredje semester på rad. Oppmykningene som disse har vært bevisste prioriteter. Jeg mener ikke vi skal svare på studentprotestene fra Frankrike, men i vår lydighet mener jeg vi blir nedprioritert. Landets unge voksnes faglige, økonomiske og personlige utvikling står nå for alvor i fare.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook