Det er ingen tvil om at barn og unge har blitt spesielt hardt ramma av stengte anlegg og av fritidstilbud som settes på pause, skriver Julie I. Hole. Bildet er fra en turnering for barn mellom 6 og 10 år i Munkvollhallen i fjor.   Foto: Håvard Jensen (arkiv)

Nå er det barn og unges tur

Da jeg var yngre, syntes jeg det var for få torsdager. Å møte flere enn 30 andre jenter på samme alder til lek og ballkastning i den lille, gamle gymsalen på Strindheim én ettermiddag i uka - det var ukas desidert største høydepunkt. Det føltes bare så lenge mellom hver gang. Jeg ble riktignok aldri noen toppidrettsutøver, men har mye å være takknemlig for likevel etter å ha vært en del av håndballklubben i 18 sesonger. Når de yngste i samfunnet nå har savnet korøvingene, sirkusgruppene og torsdagstreningene, og synes det er for lenge mellom hver gang, forstår jeg dem veldig godt - og da skal vi høre godt etter. For nå må det være deres tur.

22 UNGDOMMER: Slik er det å være ung i koronaens tid

  Foto: Rune Petter Ness

Det er ingen tvil om at barn og unge har blitt spesielt hardt ramma av stengte anlegg og av fritidstilbud som settes på pause. For mange er disse arenaene, enten det er som en del av et lag på en fotballbane eller som badmintonspiller, et sted for sosial tilhørighet, mestringsfølelse og et uvurderlig fellesskap. Derfor må de yngste prioriteres når samfunnet nå så vidt kan åpnes litt opp igjen.

Trondheim har store stjerner å være stolte av, og som leverer enorme idrettsprestasjoner måned etter måned. Felles for alle disse enerne er at de har fått nyte godt av et uvurderlig idrettsfellesskap i byen vår. For bak medaljene finnes mange. Når Sander Sagosen fra Charlottenlund vant Champions League i romjula og nå i disse dager kan briljere i håndball-VM i Egypt, kan han gjøre det fordi noen har solgt sjokoladekake i kiosken i CSK-hallen. Når Marit Clausen fra Ranheim tok et historisk sølv i Toppserien med Rosenborg kvinner, er det fordi noen ønsket å ta på seg oppdraget med å være foreldrekontakt i moderklubben. Og når Johannes Høsflot Klæbo fra Byåsen kan ta NM-gull i sprint i Granåsen, er det fordi noen har vært tidlig oppe og kjørt skispor før sola har stått opp.

KIRSTI HUSBY: «Når regnskapet etter pandemien skal gjøres opp, vil det stå igjen mange som har ofret mye. For meg står ungdom høyt på lista»

Disse noen fortjener en stor takk. Fra hele samfunnet. Alle ildsjeler, organisasjoner, kulturinstitusjoner, idrettslag og andre aktører har vist en enorm styrke, utholdenhet og pågangsmot for å opprettholde tilbud og aktivitet så langt som overhodet mulig gjennom krisa. Nå må vi hjelpe dem så godt det lar seg gjøre. For det blir ingen medaljer uten disse menneskene som legger til rette - og enda viktigere: det blir heller ingen sårt tiltrengt aktivitet for byens unge. Derfor er jeg glad for at de politiske partiene i byen vår står samlet om det. Det trengs gode lavterskeltilbud, spesielt for de sårbare, og vi bør strekke oss langt for å få til massevaksinering uten at det går utover aktiviteten i idrettshallene våre.

LES OGSÅ: Den dyrebare ungdomstiden

Jeg er bekymret for at dette har vært en tøff periode for mange, at en del har blitt tvunget til å velge mellom venner i ulike idretter, og at noen har mistet motivasjonen til å holde på med fysisk aktivitet. Jeg forstår også godt at mange har vært utålmodige. Men både idretten og kulturlivet bør få velfortjent skryt. For å være fleksible og lojale, følge smittevernregler om avstand og spriting - og ikke minst for å holde motet oppe. Nå kommer forhåpentligvis savnet etter de vanlige torsdagene tilbake, idrettsgleden kommer tilbake og fellesskapene kommer endelig tilbake. For nå må det være barn og unges tur. Og alle vi andre? Vi får vente litt til, og i mellomtida fortsette å kjøpe vafler, støtte alle de frivillige og heie så godt vi bare kan.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!