Foto: Rune Petter Ness

Er Trøndenergi på riktig kurs?

Trønderenergis Ståle Gjersvold har et innlegg i Adresseavisen 13. januar 2021 som har overskriften «Batterifabrikken hører hjemme i Trøndelag». Bakgrunnen er Norges mest ambisiøse industrisatsing. Hovedargumentasjonen til Gjersvold bør kommenteres. Den er den samme som samtlige andre kommuner med stikkontakt: Billig og ren kraft. Trønderenergi finner altså sitt viktigste argument for regionen ved å ekskludere Jan Mayen, Svalbard, Dronning Mauds land og Bouvet-øya. Mens Gjersvold påpeker «et av de våre største konkurransefortrinn er at vi har over 100 år med erfaring fra fornybar energi». Det finnes i liten grad bebodde regioner som ikke har mer enn 100 års erfaring med fornybar energi i Norge.

LES MER OM BATTERIFABRIKKEN HER (ekstern lenke)

I 2020 kom Panasonic, Hydro og Equinors nyhet om store tanker i det grønne skiftet. Ambisjonene er å anlegge en fabrikk som vil endre en region for alltid. Beslutningstakerne kan velge mellom fremoverlente kommuner som i årevis har jobbet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel inn mot fremtidens utfordringer.

Trønderenergi kan levere strøm til fabrikken, men min erfaring med batterifabrikker er at beslutningstakerne er opptatt av helt andre momenter enn billig og ren strøm. Det er nemlig en selvfølge i Norge at alle nettselskaper har tatt investeringen langt tilbake i tid, og kan levere strøm til mellom 15 og 40 øre pr. kilowatt-time til industrien.

LES OGSÅ: Kjemper om gigantfabrikk og 2000 arbeidsplasser

Et bærekraftig byggeprosjekt i den skala som det er snakk om, krever også en bærekraftig reguleringsplan. Som med all god arkitektur, skal alt utformes godt for menneskene. Og konkurransefortrinnene for beslutningstakere dreier seg vel så mye om at hele samfunnet er bærekraftig. Det går på hvordan hverdagsreisene blir for de ansatte, hvordan de trives i omgivelsene, og med en verdiskapning på flere tusen direkte arbeidsplasser, vil dette sannsynligvis føre til tre ganger så mange årsverk i regionen.

Her skal eksperter med mange nasjonaliteter og deres familier trives, slik at produksjonen får kontinuitet for å være i tet når batterifabrikken skal levere i EUs indre marked og kontinentets ca. 290 bilfabrikker. Vanlige arbeidsfolk skal skoleres raskt til tekniske logistikk- og operatørstillinger. Fagskoler oppskaleres, ingeniørutdanning må spisses og forskningen må ha lang erfaring med elektrifisering, robotisering og logistikk. Det må lages et solid rammeverk for oppvekst for alle familier som får årsverk på fabrikken.

Et større spørsmål er i hvilken retning byutviklingen i Trøndelags største by henger sammen med å tenke bærekraft på overordnet plan. NTNU er et av Norges beste universiteter, og Heidi Bjerkans gastronomiske bærekraftsunivers har slått gjennom internasjonalt. Men hvilke andre fortrinn har Trøndelag? Nasjonalt hører vi om helt andre steder i landet som skaper fremtidens grønne arbeidsplasser. Er tomta som Trøndelag kan tilby på et nedbygget jorde? Uten et samspill med et utviklet sentrum er planene ikke bærekraftige.

Trønderenergi bør bruke de neste månedene på å revidere bærekraftsstrategien. Strategien er den minst ambisiøse jeg har sett fra et norsk energiselskap. Jeg oppfordrer politikerne i Trøndelag til å sette et helt nytt fokus for regionen. Løsningen på kort sikt er at Trønderenergi selv går inn og investerer i batterifabrikk nå, for det kommer ingenting inn i en lukket hånd.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook