Innleggsforfatteren vil appellere til de som er i tvil når de før 1. mars skal krysse av for ønsket skole og studieretning: Velg urkesfag! Her er Karl Erik Almås (elektriker) og Mads Eriksen (elektrikerlærling) i arbeid.  Foto: Morten Antonsen

Yrkesfag - et smart og lønnsomt valg!

I disse dager skal flere ungdommer søke seg inn på videregående. Mange lurer sikkert på om de skal velge en studiespesialiserende eller yrkesfaglig studieretning. Det er på tide at unge, foreldre og karriereveiledere tar innover seg de nye realitetene i arbeidsmarkedet og ser mulighetene innen yrkesfag! Da unngår vi å utdanne folk til ledighet.

LES OGSÅ: Skoleledelse og næringsliv

Flere undersøkelser viser at vi trenger flere titusenvis av fagarbeidere og håndverkere i årene som kommer. Vi har alle lagt bak oss et spesielt og krevende år. Men: Bygg- og anleggssiden i håndverksbransjen er en av de bransjene som har blitt påvirket minst av pandemien. I en undersøkelse vi i Håndverkerforeningen i Trondheim nylig sendte ut til våre medlemmer, svarer 70 prosent av medlemmene i Bygg- og anlegg at pandemien har hatt lite eller ingen påvirkning på driften. Nå ser det heller ikke ut som om håndverkere vil bli de som blir hardest rammet i året som kommer. Medlemsbedrifter hos oss innen byggfag har allerede fulle ordrebøker i 2021 – det er klart at her er det behov for ungdommer med fagbrev!

Ungdommer med videregående fagutdanning rettet inn mot blant annet bygg og håndverksfag, er blant de mest ettertraktede i arbeidsmarkedet. Fag- og mesterbrev er faktisk de mest etterspurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de siste fem årene. Også SSBs siste rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke fram mot 2040 sier at Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Å ha et fagbrev vil jo da være som å ha en gullbillett direkte inn til en sikker fast jobb.

Velger man et yrkesfaglig studieløp, blir ikke ungdommen bare ettertraktet, men det er faktisk en av de mest lønnsomme utdanningene de kan ta. Fagutdannede tar fagbrev med lønn og går rett ut i jobb før de er fylt 20 år. I tillegg tjener de mer enn mange av de med mastergrad gjennom hele livet. Livslønna er oftere høyere for folk med fagbrev eller videre­gående skole, enn for de med hovedfag eller mastergrad. Livsløpsinntekt er den samlede inntekten gjennom yrkeskarrieren. Teknisk Ukeblad skriver at ansatte med teknisk fagskole (håndverks – og tekniske fag) har en livsløpsinntekt på 13,17 millioner kroner. Det er den 12. høyeste livsløpsinntekten av de 50 utdanningsgruppene som SSB har statistikk for. Til sammenligning kan en person med bachelor – eller mastergrad innenfor realfag forvente en livsløpsinntekt på 12,76 millioner.

LES OGSÅ: Den gode videregående skolen i Trøndelag

Som et eksempel er elektriker en av de mest lønnsomme utdanningene du kan ta, hvis du ser på livslønn. 4,5 år etter grunnskolen kan man være ferdig utdannet elektriker. Lønna blir etter hvert ganske bra, og de fleste jobber til pensjonsalder. Du finner flere yrkesgrupper med høyere årslønn, men de tar aldri igjen årene de ikke jobbet. Legger du til studielånet til den tapte inntekten, er det lett å tenke seg til hvilket forsprang disse ungdommene har!

De har for eksempel mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet tidligere enn mange andre, de slipper ofte studielån, de har lønn under utdanning og de har et verdipapir i form av et fagbrev som gjør at de kan gå rett ut i jobb. Mulighetene for å ta videreutdanning parallelt med jobb, som for eksempel teknisk fagskole, er også store. Det å ta videreutdanning med et fagbrev i bunnen er en stor fordel, og man stiller med helt andre forutsetninger for å klare seg godt gjennom studieløpet. Med dette som utgangspunkt bør jo valget være enkelt!

1. mars er fristen for å velge videregående utdanning. Foreldre og karriereveiledere på skolen har et stort ansvar i disse dagene før valget skal tas. Konsekvensene av at unge overbevises om å ta studiespesialisering er uheldige. Det gir større frafall i skolen og en dårlig kobling mellom utdanningen til befolkningen og det reelle behovet i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Behold nærskoleprinsippet

Jeg blir overrasket og forferdet når jeg leser at én av tre presses til å velge «tradisjonelt»: Hele 30 prosent av ungdomsskoleelevene opplever nemlig press til å velge studiespesialisering fremfor yrkesfag, ifølge en undersøkelse utført av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Mange elever får ikke støtte fra verken foreldre, karriereveiledere eller venner ved valg av yrkesfaglig studieretning. Her må det skje en holdningsendring! Sørg for at ungdommene får vite hvilke fantastiske muligheter det ligger i å velge yrkesfag. Ja, jeg velger å gå så langt å si at det er vår plikt å fortelle ungdommen at yrkesfag er den studieretningen som gir de beste jobbutsiktene i fremtiden.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det har kommet viktige endringer for de nye læreplanene i yrkesfag som er fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov.

LES OGSÅ: Ingen jobb uten fagbrev eller høyere utdanning

  • Grønt skifte i yrkesfagene: En viktig endring for de nye læreplanene, er at vi nå ser et grønt skifte for yrkesfagene. Bærekraftig utvikling har fått en sentral plass, og dette går igjen i nesten alle utdanningsprogrammene.
  • Tidligere spesialisering: Elevene har muligheten til å spesialisere seg tidligere. Utdanningsprogrammene er mer spesialiserte og rendyrkede sammenlignet med hvordan det var tidligere.
  • Mer vektlegging på teknologi. Det elevene lærer må være relevant for det arbeidslivet de møter. Ny teknologi får en stadig større plass, og det er viktig at elevene får solide fagkunnskaper om teknologi.

Til syvende og sist er det ungdommen selv som tar valget. Jeg vil derfor appellere til dere som er i tvil når dere før 1. mars skal krysse av for ønsket skole og studieretning: Velg yrkesfag!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook