Det er fortsatt synd på oss introverte, skrev kommentator Fredrik Skaget Øie. Nå får han svar!  Foto: faksimile Adresseavisen

Fornøyd pensjonist: Noen har det bra

I koronaens tid finner vi tilbake til det normale i den norske folkesjelen. Endelig får vi slutt på denne sydlandske skikken med å omfavne, klemme og kysse fremmede mennesker. Klemming av andre enn egne barn og barnebarn forekom ikke før. Ja, selv det kunne være så uvanlig og ytterst sjelden at vi som barn opplevde det pinlig, og vred oss for å fortest mulig komme ut av en slik omfavnelse.

LES OGSÅ: Det er fortsatt synd på oss introverte

Jeg vokste opp i et typisk norsk bondesamfunn. Om sommeren var jeg gjetergutt i fjellet, og så knapt et annet menneske enn setertausa så lang som uka var. Først til høsten kom vi ned til bygda igjen. Gårdsdrifta medførte at vi arbeidet alene eller to sammen. I helga kunne vi samles til fest, men håndhilsning forekom ikke annet enn i bursdager og begravelser. Det var svært høytidelig. Skulle man ikke gratulere eller kondolere så «håndtokes» en ikke. Det å gi en annen handa var en så høytidelig handling at det beseglet en avtale eller en handel likeså mye som en underskrift. På besøk tok man av seg lua og hilste stille i det man kom inn. Avstand signaliserte respekt. Det å gå innpå folk var en aggressiv og provoserende handling. Det var bare innpåslitne byfolk og selgere som oppførte seg slik, og da gikk man unna. Jeg er glad for at jeg nå kan få være meg selv, og holde en respektfull avstand til mine medmennesker. Min intimsone er faktisk mer enn den påbudte meteren. To eller minst halvannen meter er det som passer meg. Overskrider noen dette føler jeg meg anspent og usikker. Jeg har opplevde fremmede som i forsøk på å være morsomme har kommet helt innpå meg og faktisk tatt på meg.

Dette opplever jeg som overgrep på linje med vold. Har vansker for å tilgi og greier aldri å glemme. Dette er en tid med mindre stress en før. En trenger ikke spre seg så mye, men kan være mer til stede i det man holder på med. Vi holdt på å glemme respekten for andre mennesker. Nå tvinger viruset oss til å holde respektfull avstand, og til å ta det mer med ro. Dessuten tror jeg at viruset har hjulpet oss til å sette mer pris på hverandre og den tiden vi har. Vi snakker mer sammen. Koronaens tid har nesten ført oss tilbake til den lykkelige leirbålenes tid. Miljøet renses, luften blir bedre. Flytrafikken går ned. Vi arbeider hjemme. Får mer fritid. Bruker mere fornybare ressurser som sol, vind og vann. Vi lærer oss å bruke bena igjen. Vi kommer oss mer ut i naturen. Kanskje var det dette kloden og vi mennesker trengte? En slags moderne syndeflod? Verden blir IKKE som før, og det skal vi være glade for. Alt blir bra! Alt blir bedre!

Debattanten ønsker å være anonym av hensyn til tidligere arbeidssituasjon.

Midtnorsk debatt: Ikke tving oss til å være hjemme