Bonde- og småbrukarlaget er bekymret for sentraliseringen som ødelegger norsk jordbruk og Bygde-Norge.  Foto: Privat

Hva skal norsk jordbruk være? Og for hvem? 

50–100 gårder er ei bygd. Med barnehage, skole, idrettslag, dagligvarebutikk, kafé, gravlund, jaktlag, bygdekvinnelag, dugnadsvilje, historie, stolthet og identitet. Og mye annet. Det er et Norge i miniatyr. Lite og avsidesliggende, men høyst levende. Det er fellesskap og samhold. Og litt krangling i ny og ne. Det hører med. 5–10 gårder er noe annet. Det er 5–10 gårder. Og ikke noe særlig mer. Det er ikke en bygd. Det er bra sikkert.

LES OGSÅ: Lokale innkjøp utvikler lokalsamfunn

Slår man de 5–10 gårdene sammen til ett bruk har man ingenting. Annet enn litt landbruksvirksomhet – på deler av den matjorda man hadde før. Da det fortsatt var en bygd. Dette er norsk jordbrukspolitikk. I et nøtteskall. Og har vært det lenge. Større fjøs, maskiner og produksjonsenheter løsrevet fra ressursgrunnlaget skal liksom gi stordriftsfordeler som igjen skal gi lønnsomhet. Og det er selvsagt lov å tro på dette. Hvis man vil.

LES OGSÅ: Til de politiske partier: Opprop for systemendring!

Men realitetene er at matjorda ligger der den ligger, og at gresset ikke vokser noe fortere når fjøsene blir større. Så det er bare tøys. Faktisk. Farlig tøys. Fordi det endrer landet vårt på en måte vi ikke ønsker at landet vårt skal endres på. Egentlig. Og når endringene først er gjort, er det for sent å snu. Da har vi blitt et fattigere land. På alle måter. Og det verste er at det ikke blir økt effektivitet eller billigere mat av det en gang. Og i hvert fall ikke lønnsomhet. For noen. Annet enn de som selger varene selvfølgelig.

LES OGSÅ: Rekordår for både Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen

For prisen i butikken er det de tre dagligvarekjedene som setter. Og den er basert på vår kjøpekraft. Og ikke noe annet. Det hele er bare ødeleggende. For oss som nasjon. Kvaliteten og utvalget blir dårligere. Og mangfoldet blir mindre. Vi får dårligere norsk mat, og i tillegg blir store deler av landet vårt ødelagt. For alltid, faktisk.

Og mitt spørsmål er derfor: Skal dette fortsette? Eventuelt hvor lenge? Eller kan vi – norske forbrukere, bønder og politikere endelig våkne opp og si at det holder? Tre personer skal da ikke få lov til å endre og ødelegge landet vårt. Sånn uten videre? Skal vi andre bare sitte og se på? For på sikt vil det sette en effektiv stopper for vår evne til å livnære oss selv. Og det er ingen av oss tjent med. Virkelig ikke!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook!