Foto: Håvard Jensen

Gi barn gode liv ved å gi familier gode liv

Ungdomsskolene i Trondheim opererer nå på rødt nivå, og på nytt fremmes det bekymringer for sårbare og utsatte barn. Forskning lagt fram av FHI denne uka viser, som forventet, at disse barna har det vanskeligere under pandemien.

Dette er alvorlig, men vi i KFG i Trondheim, er likevel glade for at det settes søkelys på disse gruppene. Selv uten en pandemi får mange av dem ikke riktig hjelp til rett tid, enten det er snakk om sårbare barn med medfødte sårbarheter (lærevansker, nedsatt psykisk eller fysisk helse, funksjonsnedsettelser etc), eller utsatte barn som strever fordi de er utsatt for noe (mobbing, seksuelle overgrep eller vold/omsorgssvikt etc). Barn kan også leve i familier som er sårbare på grunn av foreldrenes helse, økonomi, rusmisbruk eller andre forhold, som vold i nære relasjoner - foreldrene kan også være sårbare eller utsatte.

At sårbare barn ikke får riktig tilrettelegging eller spesialundervisningen i skolen til rett tid, er grundig utredet i Stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Statistikk fra Bufdir viser at barnevernet bare hjelper 5 prosent av barn i Norge til enhver tid, selv om man fra forekomststudier vet at det kan være mer enn 20 prosent av barna som opplever vold, seksuelle overgrep og/eller annen grov omsorgssvikt.

Seinere i januar skal politikerne i Trondheim behandle en politisk sak som handler om ulike forsøk som ansatte i kommunen har tatt initiativ til, fordi de har innsett at sårbare og utsatte barn ikke får riktig hjelp til rett tid. Vi i KFG behandlet denne saken i vårt møte 6. januar, og et enstemmig KFG mener at tidlig og riktig innsats er den viktigste utfordringen innen skole (og barnehager) i Trondheim i dag. Vi støtter helhjertet at de tverrfaglige (kompetanse-) ressursene må flyttes nærmere elevene og samordnes bedre, og at prosessene for å innhente hjelp må forenkles.

Vi støtter forslaget om å evaluere de nye måtene å jobbe med familier med sårbare og utsatte barn på som ansatte har tatt initiativ til, men vil gjerne trekke fram noen av utfordringene med å sikre riktig innsats tidlig for disse barna, som vi mener ikke kommer godt nok fram i den politiske saken.

Om økonomiske konsekvenser. Å sørge for at flere barn og unge får gode liv vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen, da løsningene som nå prøves ut i bydelene vil innebære økte kostnader. Mer samhandling med ulike instanser og familier har en kostnad. På sikt vil imidlertid kommunen spare penger fordi færre vil falle utenfor arbeidslivet, og flere vil ha gode liv som voksne.

KFG oppfordrer kommunedirektøren til å kartlegge den reelle kostnaden ved å finne og innføre bedre løsninger, og de økonomiske gevinstene dette vil ha for kommunen på sikt.

Hinder mot riktig og tidlig innsats i dag. I saksframlegget blir det det trukket fram en del hinder, som er knyttet til dagens organisering av tilbudet, samt kompetansen og ferdighetene til ansatte i kommunen. Et annet konkret hinder mot at barn får rett hjelp til rett tid i dag er at for noen barn fører overganger mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole til stopp i hjelpetilbud, fordi det kreves nye henvisninger, utredninger og vedtak. I praksis betyr det at sårbare barn mister tilrettelegging/spesialundervisning i mange måneder og i verste fall år. Dette hindrer også at enkelte barn får hjelp av eksterne instanser som BUP, fordi man er avhengig av sakkyndig vurdering fra PPT. Barn trenger hjelp også i ventetiden, og dette er måneder og år de ikke får tilbake.

Innføring av forutsigbare pakkeforløp kan sikre mer kontinuerlig hjelp og jevnlig evaluering av om hjelpen er rett, eller bør justeres. Utvikling av tjenestene i tråd med moderniseringsplanen er viktig, spesielt dette med samskaping med innbyggerne. Eksempel på dette er systematiske brukerundersøkelser og tjenesteutvikling ved bruk av prosessen som kalles «brukerreisen», hvor tjenesteyter setter seg i brukernes sted og utvikler tjenesten ut fra deres perspektiv.

Om å gi barn gode liv ved å gi familier gode liv. Vi vil framheve at man ikke kan sikre barn og unge gode liv, uten at man samtidig sikrer familiene et godt liv. Familier med sårbare eller utsatte barn, vil trenge hjelp og støtte i større eller mindre grad, rettet mot både barna og foreldrene/familien. Spesielt er dette viktig om også foreldrene er sårbare eller utsatte. Tidlig og riktig innsats mot hele familien er dermed essensielt.

I tråd med Stein-saks-papir-strategien, tanken om den «samskapte kommunen» og kommunens moderniseringsplan, må skolene begynne å samarbeid med instanser som familievernet, Kirkelig fellesråd/Ungdomskirke, Blåkors/Barnas stasjon, Kirkens Bymisjon/Omsorgsstasjonen for barn og ungdom, Røde kors, Redd Barna, Frivilligsentral og andre, i tillegg til de kommunale instansene som nevnes i saksframlegget.

Familien må sees på som en helhet når sårbare og utsatte barn skal få hjelp. Det er ikke de offentlige instansene som er de viktigste i laget rundt barna - det er familien.

Forskningen som FHI la fram denne uka viste også at de barna og familiene som hadde størst behov for hjelp, dvs. de sårbare familiene der det forekom vold og annen omsorgssvikt, ikke oppsøkte hjelp. Dette betyr at kommunen må tenke nytt om den vil identifisere og hjelpe disse familiene tidlig; man kan ikke vente at disse barna tar kontakt med lærere eller andre for å fortelle, hverken i en pandemi eller i en normalsituasjon.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook!