Det er jo rimelig utrolig at en i 2021 skal ofre matjord for boliger og utsette folk for rasfare, skriver innleggsforfatteren om boligbyggingen i Vikhammer.  Foto: Ole Martin Wold

Er det trygt å bygge boligblokker på «bløtleire» på Vikhammer?

På «Malviks beste matjord» skal det bygges et boligkompleks for 800 mennesker på åkeren nedenfor Øvre Vikhammer gård, helt ned til sjøen, initiert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet og godkjent av kommunestyret. I en rapport fra 2017 konkluderer Multiconsult med at grunnen består av «bløt leire» og kan bestå av «sensitiv leire», «kvikkleire» og «løsmasser». Likevel kan jeg ikke se faren for skred nevnt med ett eneste ord i kommunens vedtak om preventive tiltak.

LES OGSÅ: Ringes ned om kvikkleire i Trondheim

Heimstaden/Fredensborg kjøpte i fjor sommer Paul Vikhammers åker på Øvre Vikhammer, der det skal bygges tett i tett med boliger. Etter Gjerdrum må spørsmålet stilles – er det tilrådelig å bygge på bløtleire? Tåler området høye bygninger tett i tett på marin leire? Multiconsult, som har undersøkt grunnforholdene, bruker uttrykk som at området består av «bløt leire» og kan bestå av «sensitiv leire», «kvikkleire» og «løsmasser». (Det har vært flere ras i områder på Vikhammer, blant annet i 1998, 2002 og 2012.) Multiconsults rapport gir bare en beskrivelse av forholdene, noen få vurderinger og ingen forslag til tiltak. Det er heller ikke mulig å lese om preventive tiltak i vedtakene om utbygging fra kommunen.

Grunnforholdene ble undersøkt i 2017 av Multiconsult, men i november 2020 ble det tatt nye prøver, noe som jeg frykter betyr at at utbyggerne og/eller Multiconsult er usikre på om grunnforholdene tåler en slik utbygging eller belastning. I rapporten skriver Multiconsult blant annet:

«Området ligger under marin grense og det kan derfor ikke utelukkes forekomst av sensitiv- og kvikkleire.» Firmaet konkluderer med at det er «behov for supplerende grunnundersøkelser og etterfølgende vurderinger» samt at: «Poretrykksmålingene bør videreføres for å dokumentere poretrykksvariasjoner over tid.»

Jeg finner ingen offentlig dokumentasjon på at dette er fulgt opp fra kommunens side. I NVEs forslag til ny veileder om ras fra 2019, heter det blant annet:

«Med flyteskredmateriale menes svært løst lagret sand og silt som er avsatt i og utenfor strandsonen.». Og videre: «Det finnes flere eksempler på at skred har skjedd i områder hvor man både har hatt avsetninger med flyteskredmaterialer og marine leirer, enten leire som tynne lag eller som mektigere lag under sand– og siltavsetningene. Ofte har man sett at leira til dels har vært sensitiv eller kvikk. … Erfaring viser at mange skred i strandsonen er direkte utløst eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. De kan være direkte utløst på grunn av … utvidelse av landareal for utbygging eller i forbindelse med bygging av annen infrastruktur.»

LES OGSÅ: 27 000 trondhjemmere bor på kvikkleire

Slik som på åkeren på Vikhammer. Og som flere eksperter har uttrykt de siste dagene: «Så lenge kvikkleira får ligge i ro, er det trygt.» Når den røres, kan den fort bli flytende.

Problemene oppstår når det blir anleggsarbeid. I NVEs forslag til veileder om flyteskred står det: «Det er estimert at opp mot 90 prosent av alle skredene er direkte eller indirekte forårsaket av anleggsarbeider.... Flyteskredmateriale er særlig utsatt når det gjelder vibrasjoner fra sprengning, vibrokomprimering eller annen form for rystelser.». Noe jeg frykter vil skje under utbyggingen på Vikhammer.

«Det er vanskelig å forstå hvordan det kunne bli gitt tillatelse til bygging av et stort boligområde på et område som var kartlagt som svært rasfarlig», skriver professor i geologi, Knut Bjørlykke, om Gjerdrum i en kronikk i Dagens Næringsliv 4. januar i år, og videre: «I områder over 200 meter over havet er det ikke kvikkleire, og mer av boligbyggingen burde ha foregått der. Da ville vi også ha spart dyrket mark, som for det meste finnes under denne grensen.»

LES OGSÅ: Bor på kvikkleire i Trondheim: – Jeg blir livredd

Det er jo rimelig utrolig at en i 2021 skal ofre matjord for boliger og utsette folk for rasfare når det finnes store ubebodde områder i Malvik. Det er ingen tvil om at Gjerdrum-saken bør få konsekvenser for Vikhammer-utbyggingen. Her må nye undersøkelser til, kommunen må se på saken med nye øyne og eiendomsspekulantene må tenke seg om to ganger før spaden settes i jorda!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook