Innleggsforfatterne svarer på innlegg om kaoset i USA og hva som er årsaken til problemene.  Foto: Christine Schefte

Felles utfordringer krever felles løsninger 

Svar til Ask I. Lindal. Sjokkerte, og kanskje litt vantro ble vi onsdag vitner til gjennom TV-skjermen at hvite, sinte menn storma den amerikanske Kongressen. Noen hevder at dette ikke burde overraske, at det er varsla over lengre tid, både av Trump selv og av analytikere både i inn og utland. Ask Ibsen Lindal er blant dem som omtaler angrepet som «lenge varslet fysisk angrep på grunnpilarene i verdens mektigste demokrati» i innlegget på Midtnorsk debatt 7. januar.

Lindal og undertegnede deler samme analyse av av at det er en kombinasjon av økt fattigdom, konspirasjonsteorier og ekkokammer som er grobunn for raseriet og protestene vi så i USA, og at vi har tilsvarende miljø i Norge (og andre steder i verden).

Alle som har sett Thomas Seltzers dokumentar «UXA» på NRK de siste månedene, har fått et grundig innblikk i hvordan store deler av USA de siste tiårene har begynt å minne mer og mer om forhold vi ellers kjenner fra utviklingsland i den tredje verden med konstant arbeidsledighet, kutt i offentlige tjenester, massive rusproblemer og et fullstendig fravær av et fungerende sivilsamfunn som binder folk sammen. For millioner av amerikanere har det nærmest vært ett fett hvem som har sittet i Det hvite hus. Ting har blitt verre og verre uansett.

LES OGSÅ: Opprøret i Washington: Se de dramatiske bildene

Når dette er hverdagen din, er det ikke rart at frustrasjonen gir seg utslag i raseri og harme. I politisk sammenheng kan slike følelser både bidra til progressive krav om full barnehagedekning, gratis utdanning, redningsaksjoner for lokalsjukehus, tariffavtale på arbeidsplassen og så videre, slik mange av oss har eksempler på fra vår egen hverdag her hjemme. Men sinnet gjør også at man blir mer mottakelig for politiske demagoger som bringer med seg falske fiendebilder og falske heltefortellinger – slik Trump-bevegelsen har greid i visse deler av det amerikanske folket.

Det er ellers viktig å huske på at Trumps velgere i snitt har betydelig høyere inntekter enn demokratenes velgere, akkurat slik tilfellet pleier å være. Mye av den rasistiske og fremmedfiendtlige oppblomstringen i USA dreier seg om at deler av den amerikanske middel- og overklassen har blitt radikalisert. Dette er et kjent fenomen fra samfunnsforskninga: Når de sosiale forskjellene i et samfunn blir større, øker også rasismen hos de mer privilegerte delene av befolkninga.

Den eneste varige løsninga på denne situasjonen for USA sin del er like åpenbar som vanskelig: USA trenger et samfunn som er levelig for vanlige arbeidende folk. Et land hvor man ikke aksepterer at det er «naturlig» at mange titalls millioner mennesker ikke har tilgang på ordinært helsestell, eller at det er akseptabelt at styrtrike lobbyister tvinger gjennom kutt i allerede marginale velferdstilbud, samtidig som det allerede overdimensjonerte militærvesenet får alt de peker på.

LES OGSÅ: Trump ensom og isolert etter kaoset i Washington

Men hva gjelder konklusjonen for Norge sin del, er vi ikke enige med Lindal. Vi kan ikke møte strukturelle problemer med individuelle løsninger. Det er ikke først og fremst du og jeg som må gå i oss selv og jobbe mot utenforskap – det er en oppgave vi må gjøre i fellesskap. Norge har, i motsetning til USA, fortsatt en sterk fagbevegelse og en velferdsstat, selv om begge deler er under sterkt press.

Også i Norge kan man med fordel gjøre noe for å styrke fellesskapene våre. Det kan vi gjøre blant annet gjennom å styrke fagforeningene ved å doble fagforeningsfradraget. Vi må jobbe for et seriøst arbeidsliv gjennom å stoppe konkurranseutsetting og oppsplitting av offentlige tjenester. Også her i landet opplever Utkant-Norge at man ofte overkjøres fra sentralt hold. Skal vi unngå Trump-tilstander i Norge, er det på høy tid å stanse nedlegginga av tjenester og arbeidsplasser i distriktene våre. Sentraliseringa er også en del av forskjells-Norge.

Kommentar: – Dette viser hvor farlige Trumps ord er

Gjennom å satse på fellesskapet, bygge sterke, folkelige organisasjoner som jobber for solidariske løsninger vil vi kunne demme opp mot at samfunnet splittes opp og individualiseres, hvor fattigdom øker og hat får vokse frem.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook