Vi har en unik mulighet til å leve våre liv som vanlige mennesker i Norge. Selv har jeg blitt gift med Kim-Are Næss Leistad. Men: Det er fortsatt en lang vei å gå, skriver debattanten Lasse Næss Leistad (til venstre).   Foto: PRIVAT

Jeg heter Lasse Næss Leistad og er født i 1989, og jeg er homofil

Verden skryter av Norge som «det mest liberale og åpne samfunnet», som godtar oss som ikke er A4. Men det er en sannhet med modifikasjoner.

I 2020 blir fortsatt skeive i Norge utsatt for vold på åpen gate fordi de våger å være seg selv i offentligheten, selv i våre største byer. I 2020 er det fortsatt en utfordring for veldig mange selv i Norge å kunne si til sine nærmeste, sine venner og sine kollegaer at man er skeiv, i frykt for at man blir utstøtt - dette i det såkalte «verdens mest liberale land å være skeiv i».

Jeg vil gjerne sette i sammenheng hvilke hverdagslige vilkår vi skeive har kjempet oss til for å bli likestilte mennesker i Norge de siste årene. Teksten er tilpasset fra et innlegg av min venn Stig Krogstad.

Det året min mor var 12 år (1972) ble §213 (fra 1902) i den norske straffeloven avskaffet. Den hadde blant annet ordlyden «Finder utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige eller som medvirker dertil, med fængsel indtil 1 aar. Med samme straf ansees den, som har utuktig omgjængelse med dyr. [sic] Paatale finder alene sted, naar det paakræves af almene Hensyn»

Kvinner var ikke nevnt i straffeloven overhodet - lovgiverene kunne ikke tenke seg at kvinner hadde et følelses- eller sex-liv.

Men de sammenlignet sex mellom menn med at menn hadde sex med dyr ...

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no!

I 1977, to år før min storesøster Line Melba Kristensen blir født: Norsk Psykiatrisk Forening fjerner delvis (!) homoseksualitet som «mental forstyrrelse». At homoseksualitet var en «mental forstyrrelse» ble ikke fjernet av den internasjonale psykiaterforeningen før i 1981.

I 1984, det året min storebror Tommy Margido blir født, tas homoseksuelle inn i diskrimineringsloven i Norge.

Nå var det ikke lenger lov i Norge å kaste ut folk fra hjemmene sine eller si dem opp fra jobben sin bare fordi de var skeive.

I 1993, det året jeg fyller 4 år, får norske homofile lov til å inngå sivilt partnerskap – et «B-ekteskap» med klare begrensninger mot hva heterofile får av rettigheter i sitt ekteskap i loven og samfunnet.

Samtidig er det en av de største seirene de skeive menneskene i Norge har oppnådd noen sinne gjennom flere hundrede år, og blir anerkjent og får lovlige rettigheter.

I 2009, det året jeg fyller 20 år, innfører Norge en samkjønnet ekteskapslov som likestiller alle som ønsker å inngå ekteskap - nesten. Prester i Den Norske Kirke (Statskirken) som ikke ønsker å vie samkjønnede ektepar kan fortsatt nekte å gjøre dette.

Samkjønnede par som får barn må fortsatt ta DNA-tester for å bevise hvem som er kjødelig forelder og den andre partneren må deretter søke om å stebarns-adoptere sitt barn gjennom en langvarig flerårig invaderende prosess med barnevernet - osv.

Heteroseksuelle par som får barn med hjelp, får fortsatt godkjent foreldreskap uten spørsmål på bakgrunn av fødselsattesten, selv om kvinnen ikke har født barnet selv.

LES OGSÅ: Dette er 2020: Julefeiringen blir ikke 10 av 10

I 2020, det året jeg ble 31 år, får fortsatt prester i Den Norske Kirke nekte å vie samkjønnede par (eller å nekte å holde gudstjenester med kvinnelige prester).

Samkjønnede ektepar får fortsatt ikke automatisk foreldrerett til sine barn, om det er kvinner som får barn med donor eller menn som får barn med surrogat – på tross av at hetero-par får dette godkjent uten spørsmål på bakgrunn av de samme fødselsattestene, kun fordi de er en kvinne og en mann på papiret.

Det er fortsatt i 2020 en overvekt av unge skeive som melder at de har enten hatt selvmordstanker eller har forsøkt det - 36 prosent av skeive unge sier dette. (SSB/FHI 2019)

«Dette er noen av de tingene vi har oppnådd men samtidig fortsatt kjemper for i Norge.»

I de fleste land i resten av verden kjemper de fortsatt for de mest grunnleggende rettighetene - og det er fortsatt sju land hvor det er dødsstraff for å være skeiv.

Vi har en unik mulighet til å leve våre liv som vanlige mennesker i Norge. Selv har jeg blitt gift med Kim-Are Næss Leistad (2010) som jeg har to nydelige sønner med, kjøpt meg enebolig, har caravelle, tre hunder og campingvogn ...

Men - det er fortsatt en lang vei å gå. Vi er fortsatt ikke likestilte i samfunnet, og vi utsettes fortsatt for både usagte handlinger som nedvurderer oss, verbale angrep, og fysiske angrep i hverdagen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!