Frivillighetssentralene er lokalt forankrede møteplasser, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Glen Musk (ARKIV)

Regjeringen har sikret frivilligsentralene forutsigbarhet

I et innlegg i Midtnorsk debatt fra Terje Settenøy, Frp, fremkommer det feilaktige påstander om at regjeringen skal ha foreslått omlegging av finansieringen av frivilligsentralene i statsbudsjettet for 2021. På det grunnlaget angriper Settenøy regjeringen for å motarbeide frivilligheten og stikke kjepper i hjulene for frivilligsentralene.

Faktum i saken må ha gått Settenøy hus forbi.

I Høyres stortingsgruppe har vi jobbet intenst med å beholde dagens finansieringsmodell av frivilligsentralene, etter at en prosess med omlegging til finansiering basert på innbyggertall var på trappene.

I det arbeidet har vi hatt et godt samarbeid både med enkeltkommuner som Overhalla, Frivillighet Norge og ikke minst med frivilligsentralenes mor, tidligere statsråd og stortingsrepresentant Wenche Frogn Sellæg fra Overhalla.

LES OGSÅ: Ungdom og frivillighet

Felles for oss i Høyre som har jobbet med denne saken, er den store betydningen frivilligheten har i våre hjemfylker.

Vi har lyttet til de mange gode innspillene, og revidert nasjonalbudsjett i mai i år avklarte regjeringen fremtida til frivilligsentralene gjennom beslutningen om å videreføre den finansieringsmodellen det er så gode erfaringer med. Regjeringen fulgte opp dette i statsbudsjettet for 2021.

Frivilligheten er veldig viktig for både kommuner og innbyggere over hele landet. I år feirer vi at det er 30 år siden daværende sosialminister fra Høyre, Wenche Frogn Sellæg inspirerte kommunene til å starte opp det som ble hetende frivilligsentraler. Dette er lokalt forankrede møteplasser, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet.

Allerede året etter fikk frivilligsentralene sin første bevilgning over statsbudsjettet. Det ble startskuddet for en suksesshistorie innenfor frivilligheten, og i dag finnes det om lag 465 frivillighetssentraler over hele Norge. De organiserer over 55.000 frivillige som yter over 2.000 årsverk med frivillighet.

Les også: Er det lov å være optimist igjen nå?

Frivilligheten har lenge vært en av Høyres hjertesaker. Frivillighet er ikke noe en stat kan skape og tre ned over sine innbyggere. Det er noe som skjer lokalt gjennom ildsjeler.

Høyre i regjering har gitt kommunene mulighet til å gjennomføre frivillighetspolitikken på en måte de mener er best lokalt. Bevilgningene har økt hvert år og om lag 200 millioner kroner går til frivilligsentralene i 2020.

Det ble tidligere varslet at tilskuddet til sentralene fra neste år skulle fordeles etter innbyggertall i kommunene i stedet for til antall frivilligsentraler.

Les også: Regjeringen prioriterer alkohol og snus fremfor folks helse og velferd

Regjeringspartiene og Frp er i budsjettet for 2021 tydelige på behovet for forutsigbarhet for frivilligsentralene og behovet for å få kommunene til å forplikte seg til å være med på finansieringen.

De samme partiene peker også på at det fremdeles er rundt 44 kommuner uten en frivilligsentral. Behovet for frivillighet i kommunen er økende, og det vil være naturlig å komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2022. Der bør det også vurderes tilskudd til drift av Norges Frivilligsentraler, som vil kunne utløse et stort potensial ved at digitaliseringen og kompetansehevingen kan gjennomføres.

LES OGSÅ: Vi skal ikke tilbake – vi skal videre!

Det blir nå opp til landets lokale folkevalgte å se den verdien frivilligheten sammen med frivillighetssentralene skaper, og den viktige møteplassen de er for veldig mange. Når regjeringen øker bevilgningene til frivilligsentralene og gjør finansieringen mer forutsigbar, håper vi at kommunene følger etter og tør å satse.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter