I våre prosjekter ved Heimdal, Tiller og Johan Bojer vgs, er klimabelastningen fra materialer redusert fra 22-56 prosent målt mot sine referansebygg, skriver bygge- og eiendomssjefen.   Foto: Espen Bakken

Fylkeskommunen svarer Daniel Johansen: Grønn, grønnere, grønnest!

En kortere versjon av dette tilsvaret er publisert i papiravisa 18. desember.

Offentlige byggherrer i Trondheim anklages for elendige grønne valg av Daniel Johansen i Adressa 19. november. Trøndelag fylkeskommune kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Vi har en klar oppfatning at samfunnsansvaret fordrer evnen til å utvikle teknologi og utfordre tradisjoner. Utfordringene med klima og den eksisterende bygningsmassen krever at vi ikke kun kan bevare oss til nullutslippssamfunnet.

Avveiningen om rehabiliteringen eller nybygging må ta i betraktning en rekke hensyn, hvor klimautfordringene, brukerperspektivet og kulturhistorie og er de viktigste. Bevaring av funksjonelle og energieffektive bygg er et svært godt klimagrep. Bevaring av dysfunksjonelle bygg må begrunnes i andre hensyn enn de grønne. Energieffektive nybygg med stor grad av ombruk av byggematerialer er en nødvendig klimastrategi for å nå regionale, nasjonale og globale mål. Effekten av menneskeskapte klimaendringer vises allerede mange steder i verden. Utfordringene for å nå to-gradersmålet er felles. Fullelektrifisering av samferdselssektoren er særdeles viktig for å nå målet – det kan ikke skje uten en betydelig energieffektivisering i bygningssektoren for å frigjøre nok energi. Hverken havvind eller omstridte vindmøller kan løse utfordringene alene.

LES OGSÅ: Tre eksempler på elendige grønne valg

Rune Venås er bygge- og eiendomssjef Trøndelag fylkeskommune og styreleder Grønt Hjerte AS. 

Trøndelag Fylkeskommune forvalter en bygningsmasse på 500 000 m2. Klimabelastningen (utslipp av klimagasser) fra bygninger er knyttet til produksjon, transport og montering av byggematerialer for nybygging og rehabilitering, belastning fra byggeplass og riving samt energibruk i drift. Det sikreste anslaget vi har av klimabelastning fra den norske bygg-, anlegg- og eiendomssektoren er oppgitt som 15,3 % av samlet belastning i Norge i rapport fra Byggenæringens Landsforening 2019.

Fylkeskommunen har vedtatt ambisiøse klimamålsetninger også for egne bygninger. Utslipp knyttet til energiforbruk til drift av bygg skal reduseres til null i 2030 gjennom høsting og lagring av energi slik at hele bygningsmassen er plusshus. Klimabelastningen fra materialer og produksjon av bygg i nye prosjekter skal reduseres til 50 % i 2025 mot referansebygget fra 2015.

Trøndelag er eneste fylkeskommune som er partner i Forskningssenteret ZEB og deltar nå i Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer FME ZEN, som skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder som bidrar til at nullutslippssamfunnet realiseres. Kunnskapen fra disse forskningsmiljøene er omsatt i praksis i senere års byggeprosjekter i Trøndelag Fylkeskommune.

I våre prosjekter ved Heimdal vgs, Tiller vgs (under bygging) og Johan Bojer vgs (under planlegging), er klimabelastningen fra materialer inkl. produksjon på byggeplass redusert med hhv 22 %, 56 % og 35 % målt mot sine referansebygg. Økt bruk av tre, resirkulert stål, lavkarbonbetong og fossilfrie byggeplasser er noen av tiltakene. Samtidig er det stilt nullutslippskrav når det gjelder klimabelastning fra energiforbruk og andel av byggematerialer. Byggene er energiproduksjonsanlegg, eksempelvis med bruk av 2000 m2 solcellepaneler ved Heimdal vgs som også forsyner det nærliggende kommunale Husebybadet med varme fra CHP-biogassanlegg og varmepumper. Dette er smarte, grønne bygg for framtida som fungerer i 2050 - «Paris-proof»!

Gikk du glipp av folkemøtet om byutvikling? Se hele sendingen her.

LES OGSÅ: Fylkeskommunal hushai

Økt ombruk av byggematerialer er avgjørende for at klimabelastingen fra byggematerialer i våre prosjekter skal reduseres ytterligere, vårt mål er at dette skal ned til ca. 75 % av referansebygget innen 2030. Fylkeskommunens leder nå et nasjonalt innovasjonspartenerskap for å utvikle en digital plattform for ombruk av byggematerialer, hvor Trondheim Kommune, NTNU, Undervisningsbygg Oslo og Omsorgsbygg Oslo er følgepartnere. Alle partnere vil være store aktører både på leverandør- og kundesiden i et voksende sirkulærmarked av byggematerialer. Regulatoriske krav til sertifisering/dokumentasjon for byggeprodukter gjennom EUs Byggvaredirektiv, gir i dag store begrensninger for å skape et velfungerende marked.

Gjennom innovasjonspartnerskapet ønskes etablert et «Finn.no» for brukte byggematerialer. Målet med en digital ombruksplattform er å tilrettelegge for at arkitekter, rådgivere og entreprenører ved design og utførelse av nye byggeprosjekt kan hensynta egenskaper ved tilgjengelige produkter i ombruksmarkeder og redusere klimabelastningen. Videre at eiendomsforvaltere og utbyggere kan ha en arena i et velfungerende sirkulærmarked for kjøp/salg av brukte byggematerialer.

LES OGSÅ: Museumsdirektør svarer: Vi er ikke «besatte av å bygge nytt og grønt»

Bygningers hensikt er å være et klimaskall for funksjonelle bruksbehov. Brukernes behov og nye funksjonskrav til bygningene har økende endringshastighet. Våre elever trenger skolebygg som gir gode læringsmiljø. Byggepraksis og arealeffektivitet har endret seg over tid. Hensynet til godt innemiljø for skoleelevene kan veie tyngre enn bevaring. Klimautfordringene er derfor ikke det eneste hensynet fylkeskommunen må ta når bygningsmassen må utvikles. Lokalisering er viktig, hvor arealplaner, demografi og kollektivtransport er avgjørende faktorer også i miljøperspektivet, og kan den eksisterende tomta fungere bedre til et annet formål?

Mange av våre skoler er eldre korridorskoler fra de gamle gymnasenes tidsalder. Disse krever store ombygginger for å tilfredsstille fremtidige generasjoners læringsmiljø. dagens og fremtidige krav til læringsarena i den kombinerte videregående skole. Konstruksjoner og bæresystemer i eldre bygg gir store begrensinger i å nå ønsket funksjonell utforming samt begrensninger i utstrakt ombruk av byggematerialer. I tillegg til dette kommer altså utfordringen med å nå nødvendige mål for energieffektivisering. For boligbygg har funksjon og struktur imidlertid i liten grad endret seg de siste 200 år – det medfører langt mindre avanserte ombygginger og redusert klimabelastning ved bevaring.

Nybygg med nullutslippsfokus som Heimdal, Tiller og Johan Bojer, gir i snitt lavere årlig klimabelastning enn et større ombyggingsprosjekt og gir et stort potensial for økt ombruk av byggematerialer. Økt belastning fra byggematerialer i initialfasen i nye byggeprosjekt oppveies etter 10-30 års drift av den reduserte akkumulerte klimabelastningen fra energibruk. Fremtidige generasjoner krever at vi har en slik tidshorisont i våre beslutninger.

Selskapet Grønt Hjerte AS er etablert av Trøndelag Fylkeskommune som en storstilt satsing på høsting, lagring, produksjon og distribusjon av termisk og elektrisk energi til egen og nærliggende bygningsmasse i samarbeid med teknologi- og industripartnere. Å omdanne den fylkeskommunale bygningsmasse til plusshus vil gi en årlig energigevinst på nær 50 GWh og redusere utslipp med ca. 12 000 tonn CO2 pr år. Energieffektivisering i byggsektoren er nødvendig for å oppnå en fullelektrifisert samferdselssektor.

Det kreves innovasjon og industrialisering for å skape grønne arbeidsplasser – offentlig sektor kan benytte innkjøpsmakten og eiendomsmassen til å tilrettelegge for slik utvikling. Da må myndighetene og virkemiddelapparatet flytte fokus fra pilot- og demonstrasjonsprosjekter til stimulering av aktiv næringsutvikling i grønn sektor.

Det er mange veier til Rom - verdensmesterskap i hva som er grønnest tjener ikke klimasaken!

En kortere versjon av dette tilsvaret er publisert i papiravisa 18. desember.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter