BUP Lian akuttenheten. Til oppfølging om Maria som døde etter feilbehandling.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Vi ønsker å nyansere framstillingen av BUP Lian

Dette er et tilsvar til Adresseavisens artikkel om BUP Lian mandag 30. november. BUP Lian har vært gjenstand for mye mediefokus den siste tiden. Nå nylig ble tidligere og nåværende (anonyme) ansatte sitert på at det eksisterer en fryktkultur, og at ansatte føler seg tvunget til å slutte fordi de ikke blir hørt. I artikkelen mandag 30. november uttrykker også disse ansatte at det gis uforsvarlig pasientbehandling på Lian. Vår uttalelse er ikke rettet mot konkrete pasientsaker, men vi ønsker å uttrykke at den tidligere omtalte pasientsaken berører oss alle i stor grad.

LES OGSÅ: Svikt i systemet fikk fatale konsekvenser for datteren

Det er en krevende øvelse å diskutere andres opplevelse av egen situasjon. Vi som skriver dette, eier heller ikke den objektive sannheten, men ønsker å nyansere framstillingen av BUP Lian. Det er viktig for oss å formidle at vi også ønsker at ansatte skal si fra og bli tatt på alvor dersom de opplever et utrygt arbeidsmiljø. Ikke minst gjelder dette dersom de opplever uforsvarlig pasientbehandling.

Vi opplever imidlertid frustrasjon og tristhet over den ensidig negative framstillingen av en arbeidsplass vi er glade i og stolte av. Allikevel blir vi aller mest lei oss på vegne av ungdommer som har behov for en innleggelse, og foreldrene deres, som nå sannsynligvis sitter med en usikkerhet, kanskje også frykt, for hva som kan vente dem her.

Ved BUP Lian møter vi ungdommer med alvorlige psykiske lidelser i en akutt livskrise. Ikke sjelden møter vi ungdommer med psykoser, alvorlige spiseforstyrrelser og/eller suicidalproblematikk. Mange av ungdommene har flere samtidige tilstander, og sykdomsbildet er ofte uavklart. Noen søker hjelp selv. Andre blir innlagt mot sin vilje. Alltid er det komplekst fordi et menneske og en familie ikke kan fanges fullstendig av verken henvisning, diagnose eller retningslinjer. Kompleksiteten og alvorlighetsgraden i tilstanden til de ungdommene vi møter, tilsier at bedring ikke alltid skjer så raskt som vi behandlere, foreldre eller ungdommen selv ønsker og håper. I møte med ungdommen vil klinisk skjønn alltid være en faktor, og enkeltmenneskets unikhet tilsier at det alltid vil være ulike meninger om hva som er riktig på kort og lang sikt.

Midtnorsk debatt: Faren til drepte Cathrine: I mitt hode skjedde drapet grunnet grov svikt i psykiatrien

Vår opplevelse er at ansatte ved BUP Lian har et felles fokus og engasjement knyttet til å tilby best mulig hjelp til de ungdommene vi møter. Dette skal vi gjøre basert på tilgjengelig forskning, egen klinisk erfaring og pasientenes rett til medbestemmelse. I tillegg må vi forholde oss til nasjonale retningslinjer og lovverk som regulerer virksomheten vår. Alt dette skjer i et komplekst samspill, og da er det både fint, ønskelig og nødvendig å ha kanaler hvor problemstillinger drøftes, både overordnet, men også på enkeltsaksnivå. Vi opplever at det etterstrebes tid og rom til drøftinger om pasientbehandling og tenker også at det er takhøyde for uenigheter. Vi må imidlertid erkjenne at det å ha rom for å drøfte, ikke betyr at alle får gjennomslag for sitt syn, og beslutningsmyndigheten er i all hovedsak lagt til behandlingsansvarlig spesialist og ledelse.

Ansatte ved BUP Lian har ulik faglig bakgrunn og ulike ansvarsområder. Vi utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Det er et krevende samarbeid både fordi vi er mange, vi er ulike og vi jobber på en akuttpost hvor vi aldri kan forutsi hvordan dagen blir. Vi skulle gjerne hatt enda flere møtepunkter for å drøfte, men vi opplever ikke at det er en fryktkultur som hindrer dette arbeidet.

Adresseavisens artikkel viser til at det er stor utskifting i personalet ved akuttenheten. Det beskrives et dårlig arbeidsmiljø, og det kommer også påstander om at avvik ikke sendes. Vi som skriver her nå, har imidlertid en annen opplevelse. Vi opplever stor stabilitet i personalgruppa. Flere av oss har jobbet her i svært mange år og har selv hatt et ønske om å komme tilbake etter å ha jobbet andre steder eller vært i permisjon i perioder. Leger i spesialisering og turnus rullerer og gir dog en viss utskifting på stabssida. Dette gir muligheten til å få et blikk «utenfra», og inntrykket er at disse uttrykker stor grad av trivsel på arbeidsplassen, og også formidler at de opplever høy faglig kvalitet på det som gis av pasientbehandling.

Midtnorsk debatt: Historien om Maria fyller meg med skrekk

Vi opplever at ledelsen oppfordrer til å bruke avvikssystemet aktivt og at avvik følges opp. Og ikke minst opplever vi å glede oss til å gå på jobb fordi vi har en god arbeidshverdag. Vi opplever et faglig engasjement både blant ansatte og ledelse, og det jobbes strukturert for forbedring på mange områder. Vi skal ikke gå i den fella å tro at vi ikke har rom for forbedring. Det har vi alltid. Vi jobber innenfor et stort og komplekst fagfelt, og ønsker å oppdatere og forbedre oss for å kunne tilby best mulig hjelp til enhver tid. Barne- og ungdomspsykiatri er et fag i utvikling, og nasjonale veiledere for god faglig behandling vil derfor også kunne endres over tid. Vi opplever at BUP Lian er en arbeidsplass som ønsker å raskt komme i gang med ny, anbefalt behandling.

Vi vil også påpeke at vi ønsker Sivilombudsmannens rapport velkommen. Den løfter uten tvil fram viktige forbedringspunkter. Ungdommer som legges inn ved BUP Lian, er i krise. Det samme er ofte foreldrene. Vi ønsker med dette mest av alt å formidle til dere at vi opplever BUP Lian som et trygt sted å være.

Red.anm.: Lagt til 14. desember: Noen miljøterapeuter som ønsker å være anonyme av hensyn til egen arbeidsplass, støtter også denne kronikken. Disse uttaler seg ikke som tillitsvalgte eller på vegne av gruppa som helhet. Adresseavisen kjenner deres identitet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter