Venstres Erling Moe (t.h.),Pensjonistpartiets Morten Kokaas, Høyres Ingrid Skjøtskift og Frps Elin Marie Andreassen da de la frem sitt alternative skolebudsjett. Nå svarer de rødgrønne på utspill de siste ukene.   Foto: Kim Nygård

Høyres pengebløff

De siste ukene har Høyre og de borgerlige samarbeidspartiene kommet med alarmerende meldinger om situasjonen i Trondheimsskolen. «En varslet krise» er beskrivelsen de borgerlige bruker om skolene i Trondheim. En krise de skal ha sett komme i lang tid. Men hva har de selv gjort, og hvor dypt stikker egentlig bekymringen? 

La oss først ta en titt på hva Høyre har foreslått for å styrke skolesektoren de siste fem årene. Om vi går gjennom budsjettforslagene fra Høyre siden 2016, ser vi at de har styrket skolebudsjettet med 27 millioner kroner. I samme periode styrket de rødgrønne partiene budsjettet med 89,1 millioner kroner. Hverken i 2016, 2017, 2018 og 2019 har Høyre satt av en eneste krone utover kommunedirektørens forslag for å øke lærertettheten. De rødgrønne styrket budsjettet med over 50 millioner for å ansette flere lærere i samme periode.

Denne uken ble budsjettforslagene fra de ulike partiene for perioden 2021-24 lagt fram.

De borgerlige partiene har et felles forslag. Det er viktig å merke seg hvordan de finansierer sine satsinger. De bruker en kjent oppskrift. Privatisering, effektivisering og redusert sykefravær. I tillegg reduserer de nedbetaling på lån med nærmere 400 millioner kroner.

LES OGSÅ: - Det er opplagt at det drives rovdrift på skoleansatte nå

Vi starter med privatisering. 303 millioner kroner skal de borgerlige partier spare gjennom såkalt konkurranseutsetting (privatisering) og innovative anskaffelser. De peker spesielt på at helse og velferdsområdet, eiendomsforvaltning og tekniske tjenester bør privatiseres. Siden helse- og velferdsområdet er det klart største tjenesteområdet både i antall ansatte og i kroner og øre, antar vi det er her det meste av «gevinsten» skal hentes ut. Hvordan de borgerlige ser for seg at dette skal gjennomføres, står det ingenting om, men det er ikke vanskelig å tenke seg at drift av helse og omsorgssentre skal legges over til private. Budsjettforslaget sier heller ikke noe om hvorfor det blir billigere med private drivere. Vi tipper det handler om mindre lønn og dårligere arbeidsforhold.

LES MER: Hyppige rektorbytter i Trondheim: - Det kan se heftig ut

I tillegg skal de effektivisere. Nærmere 33 millioner kroner hentes inn ved effektivisering. Men heller ikke her er de spesielt konkrete på hvor kuttene skal tas. Å løse oppgavene på nye og mer effektive måter er viktig og bra, og det jobbes det med hver eneste dag. Men effekten bør først og fremst tas ut i bedre tjenester, ikke i sparte penger.

LES OGSÅ: Trondheim kommune - how dare you!

Så til sykefraværet. 56 millioner kroner skal de borgerlige partiene spare gjennom redusert sykefravær. Men hvor er resepten på hvordan vi skal få folk fortere frisk og tilbake på jobb? Kan det være at de ikke skal bruke penger på vikarer? I så fall vil den generelle bemanningsøkningen hjelpe lite. Dessuten er det noe umusikalsk ved å kalkulere med lavere sykefravær i den situasjonen kommunens arbeidstakere nå er i. Pandemien har vært en enorm belastning for kommunens arbeidstakere innen mange felt, og det er heller ikke tida for å møte på jobb, med milde symptomer. Uten vikarer får vi klasserom uten lærere og flere utslitte ansatte. Det virker ikke særlig klokt.

Gjennom privatisering, effektivisering og redusert sykefravær henter altså de borgerlige inn 392 millioner kroner de neste fire årene. Penger de lover å bruke på barn, unge og eldre Problemet er at dette er monopolpenger. De finnes ikke.

De rødgrønne partiene skal være helt tydelig.

  1. Vi skal ikke privatisere! Hvorfor? Fordi det er ikke billigere og det gir ikke bedre tjenester.
  2. Effektivisering handler om å løse oppgavene på nye, bedre og mer rasjonelle måter. Effekten tas ut i form av bedre tjenester.
  3. Først etter at sykefraværet er redusert, og kostnadene har gått ned, kan vi prioritere å bruke sparte penger på andre områder.

LES OGSÅ: Skoleforsker: Jeg har i mange år sett krisen i trondheimsskolen komme

I tillegg foreslår de altså å redusere nedbetaling av lån med nærmere 400 millioner kroner den kommende perioden. Vi er enig i at det er nødvendig, i lys av koronasituasjonen, å redusere nedbetalinga noe, men vi nøyer oss med 70 millioner. Vi mener det er viktig å betale ned gjeld så raskt som mulig av hensyn til den yngre generasjonen. Det er også klokt fordi renta er lav for tida.

Slik finansierer altså de borgerlige sin satsing. Årlig budsjetter de med 100 millioner kroner som ikke finns, og 100 millioner kroner som skyves over fremtidens generasjoner.

De rødgrønne partiene mener det er på tide at de borgerlige budsjettkameratene, henvender seg til sine partikolleger i regjeringa. Landets kommuner er underfinansiert. De siste åtte er kommuneøkonomien blitt svekket i de borgerliges statsbudsjett. Derfor er det mindre penger å fordele til barnehager, skoler, helseinstitusjoner og andre viktige kommunale oppgaver.

LES MER: Skolene i Trondheim har brukt mange millioner for mye. Dette skal de betale tilbake

Som ansvarlige partier i posisjon må vi forholde oss til hva vi faktisk har å rutte med. Vi kan ikke lage budsjetter med fantasipenger. De rødgrønne har lagt fram et budsjett som styrker oppvekstsektoren med ca. 300 millioner den kommende perioden, vi følger opp eldreplanen og ansetter flere i helsesektoren, styrker barnevern, Nav og rusomsorgen, og trapper opp satsingen for å skape nye grønne arbeidsplasser og redusere klimautslippene.

Selv om vi rødgrønne anerkjenner at vi står overfor store utfordringer også i vår by, og særlig nå i krisetid, er det ikke så mørkt ut som det kan høres ut som. Elevene i Trondheimsskolen gjør det bra. Lærerne og andre ansatte gjør en fenomenal jobb. Når vi nå øker budsjettene med friske midler - vil det bli litt bedre.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter