Azra Halilovic spør om hun er lettkrenket. Her prøver jeg å svare

Azra Halilovic synes i Adresseavisen 26. november blant annet å mene at det er likhetstrekk mellom formidling av en Muhammed-karikatur og å spre hat. Dette påkaller korrigering, men la meg først fremsette noen kortfattede betraktninger om ytringsfriheten.

Ytringsfrihet er en grunnpilar for et fungerende demokrati, der forskjellige syn kan brytes i en offentlig debatt. Ytringsfriheten er videre essensiell for den frie forskning. Ikke minst er ytringsfrihet viktig for å formidle religionskritikk. Derfor er ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven, og er en sentral menneskerett som også er hjemlet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det bør has in mente at det er de kontroversielle ytringene som har et særlig behov for vern. Ytringsfriheten vil ikke være reell hvis den skal begrenses til ytringer som alle liker eller finner harmløse.

LES OGSÅ: Lettkrenket?

Så til Halilovics tekst. Det kan være mange grunner til at en Muhammed-karikatur tegnes og distribueres, men det er ikke det samme som å spre hat. Det er et eget forbud i straffeloven mot visse hatytringer. En Muhammed-karikatur rammes ikke av dette straffebudet. Det er ellers ingen grunn til at islam, og særlig dens regressive, konservative sider, som dessverre er nokså utbredt, skal forskånes fra kritikk og satire. Det er viktig å skille kritikk mot religionen og ideologien islam, fra hets mot muslimske individer eller muslimer som gruppe.

En Muhammed-karikatur kan av samme grunn vanskelig tas til inntekt for å si «Norge er ikke ditt hjem, kom deg vekk!», slik Halilovic gjør. I tillegg kommer at kristendommen er den religion som har vært gjenstand for desidert mest revisjon i Norge. Dette gjelder alt fra vitenskapelige motsigelser av bibelens teologiske læresetninger, til nettopp bruk av humor/satire, samt også provokasjoner. Hvem glemmer for eksempel Trond Kirkvaags parodier av prester eller Otto Jespersen som brente en bibel?

LES PER SANDBERG: 100 prosent ytringsfrihet?

LES OGSÅ: Du møter henne på skolen, på legekontoret, på butikken, på kafé, i marka på tur

Halilovic spekulerer i motivene til de personer som flere steder i landet har hengt opp Muhammed-karikaturer. Halilovic mener «slike aksjoner ønsker kaos, ønsker provokasjon for hat sin del …». Det er en kategorisk uttalelse. For det er også mulig å tolke dette som en støtte til ytringsfriheten og Frankrikes erklærte frihetskamp mot islamisme, i kjølvannet av det bestialske drapet på ungdomsskolelæreren Samuel Paty. På samme måte som at det i Frankrike ble fremvist Muhammed-karikaturer på offentlige bygninger etter drapet på Paty, for å markere betydningen av ytringsfrihet.

Til sist et indirekte svar på Halilovics spørsmål om hun er lettkrenket. Muhammed-karikaturen som har vært hengt opp rundt i landet etter halshuggingen av Samuel Paty, ble laget av den danske tegneren Kurt Westergaard i 2005. I 2010 ble han forsøkt drept i sitt eget hjem med øks av en islamist. Westergaard har siden levd under politibeskyttelse. Det bakenforliggende hat som ligger til grunn for den voldshandling Westergaard ble utsatt for, og de mange ofrene for islamistisk terror, er det hatet vi må fokusere på. Og bekjempe. Med ytringsfriheten som ett av flere virkemiddel.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter