Vi mener St. Olavs hospital må opprette en poliklinikk for senskader. Kreftklinikken på sykehuset har arealer for å kunne drifte dette på heltid, skriver debattantene.   Foto: Kim Nygård

Vi trenger en egen poliklinikk for alvorlige senskader etter kreftsykdom

«Kreftoverlevere» blir heldigvis stadig flere. Men mange år etter endt kreftbehandling, plages mange av senskader. Senskader (eller seneffekter) er bivirkninger eller komplikasjoner som varer i mer en ett år etter at kreftbehandlingen er avsluttet. Eller oppstår ett år eller mer etter behandlingen. Senskader kan komme 10 til 20 år etter avsluttet behandling, og for de som har hatt kreft som barn, kanskje først 30-40 år etter at de ble kreft-fri. Én av tre kreftoverlevere opplever helseplager senere i livet.

De plagsomme senskadene kan være kronisk trøtthet (fatigue), nedsatt hukommelse, søvn- og konsentrasjonsproblemer, angst, depresjon, hetetokter, urinveisproblemer, ledd- og muskelsmerter og nerveskader. Problemer med stoffskifte, hørsel, munn og tenner. Svært alvorlige senskader kan være hjerte- og karsykdom og risiko for ny kreftsykdom.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Ca 5 prosent av kreftoverlevere utvikler så sammensatte seneffekter etter den intensive behandlingen, at de har behov for langtidsoppfølging gjennom spesialisthelsetjenesten. I praksis bør det skje i en egen poliklinikk for senskader.

Radiumhospitalet har en poliklinikk med begrenset kapasitet. St. Olav hadde en dugnadsbasert poliklinikk i 2,5 år, en dag annenhver uke, men ble stengt grunnet kapasitetsproblemer eller ressursmangel. I Sverige er det seks poliklinikker for seneffekter.

«Oppfølging av kreftoverlevere med særlig fokus på seneffekter» er tittelen på en utredning fra 2010, der oppdraget var å «vurdere hvilke grupper av kreftpasienter som har fått slik behandling at det kan være grunnlag for senere systematisk oppfølging med tanke på å fange opp og behandle seneffekter». En av konklusjonene i rapporten var: «Det må legges til rette for systematisk oppfølging av kreftoverlevere på de onkologiske poliklinikker når fagmiljøet får mistanke om at tidligere behandling har ført til en betydelig risiko for helseproblemer.»

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

Kreftforeningen, som er vår oppdragsgiver som brukerrepresentanter, har arbeidet aktivt for å få temaet senskader inn i den nasjonale kreftstrategien. Å gi innspill til statsbudsjettet er også viktig. «Regionalt standardisert pasientforløp for seneffekter etter kreftbehandling» er tittelen på en utredning som ble gjennomført ved St. Olav i 2019. Det deltok ca. 40 personer med bred fagbakgrunn og med representanter fra primærhelsetjenesten. For å kunne gjennomføre det pasientforløpet som blir beskrevet i utredningen, var en av konklusjonene at det må etableres en poliklinikk for seneffekter.

LES OGSÅ: Noen grupper har tatt støyten

Vi mener St. Olavs hospital må opprette en poliklinikk for senskader. Kreftklinikken på sykehuset har arealer for å kunne drifte dette på heltid, men den må også ha en bemanning på minimum én legestilling, to til tre sykepleiere og én sekretær.

Vi som brukergruppe har oppfattet det slik at de sentrale myndighetene har skjøvet denne saken fra seg. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen har uttalt at det er de regionale helseforetakenes ansvar å organisere tilbudet til pasienter med senskader. Da kreftklinikken ikke har de nødvendige ressursene, ber derfor brukergruppa om at Helse Midt-Norge og St. Olav avsetter de nødvendige midlene. Behandling av senskader etter kreftbehandling vil redusere personlige smerter og plager, samt gi flere mulighet til å stå lenger i arbeidslivet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter