Kom til Norge som 6-åring: «Takk til Norge som tok så godt imot oss i 1993» skriver Ines Vujicic. 

Hvordan rammes barn av krig?

Krig har grusomme konsekvenser for barn. Barn drepes, lemlestes, voldtas, kidnappes, rekrutteres barnesoldater og nektes humanitær hjelp. Vi må stoppe krigen mot barn. Nå viser en ny rapport fra Redd Barna at utviklingen går i feil retning.

Tallene som presenteres i rapporten «Killed and Maimed: A Generation Of Violations Against Children In Conflict» er så enorme at det kan være vanskelig for oss å gripe og begripe det. I 2019 var det om lag 426 millioner barn i verden som lever i et konfliktområde. Det er en økning på rundt ni millioner fra året før. I 1991 var jeg selv en del av denne statistikken. Jeg skal komme tilbake til det.

LES OGSÅ: Moria brenner. - Jeg ser redde barneøyne

FN har siden 2005 registrert og verifisert grove forbrytelser og overgrep mot barn i krig, og aldri før har det blitt verifisert at det har blitt så mange grove forbrytelser mot barn i krig og konflikt som i 2019. I løpet av det siste tiåret har minst 93 000 barn blitt drept eller lemlestet i krig og konflikt. Mørketallene er dessverre store. Det er bare toppen av isfjellet som blir rapportert, og svært ofte får ikke forbrytelsene noen konsekvenser for de ansvarlige.

Redd Barna kjemper for å snu utviklingen og for å stanse de meningsløse tapene av barns liv. Vi må våge å være store for de minste blant oss. Det krever politisk vilje og handling. Eksplosive våpen sto for mer enn en tredjedel av de 10 000 tilfellene hvor barn enten ble drept eller lemlestet i 2019. Landminer, raketter og granater i byer og tettbebygde områder rammer barn særlig hardt i land som Jemen, Afghanistan, Syria og Irak.

Selv kommer jeg fra Bosnia. Krigen som herjet i Bosnia fra 1991–1995 var den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig. Over to millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem. Rundt 100 000 mennesker mistet livet, og 35–40 prosent av dem var sivile. Min familie og jeg kunne vært en del av den mørke statistikken over drepte og lemlestede. Men vi var heldige. Vi kom oss ut, og til Norge, bare ett år etter at krigen brøt ut.

Jeg var seks år gammel, men husker fremdeles flyalarmene, bombene og soldatene. Jeg husker fremdeles redselen den natten jeg falt ut av senga mi fordi trykket fra bombene gjorde at soveromsvinduet mitt gikk i tusen knas. Aller best husker jeg brevene og bildene som ble sendt til oss etter at vi kom til Norge. Bilder av mine små søskenbarn som hadde opplevd og overlevd hele krigen. Og hvor ofte jeg gråt meg i søvn for det de hadde vært igjennom.

LES OGSÅ: Vil hente 115 flyktninger fra Moria til Trondheim

Redd Barna mener at Norge må slutte seg til den politiske erklæring som Irland har gått i bresjen for, for å begrense bruk av eksplosive våpen i områder der mange sivile befinner seg. Norge vil med sin rolle i Sikkerhetsrådet spille en viktig rolle for å sette beskyttelse av barn som vokser opp i krig og konflikt øverst på agendaen. Krig og konflikt utkjempes i økende grad der barn og familier oppholder seg, og de eksplosive våpnene utgjør en spesielt stor fare for sivile i byområder og tettbebygde strøk. Ifølge Action on Armed Violence er 90 prosent av dem som blir drept av eksplosive våpen, sivile i tett bebygde områder.

LES MER: Mens vennene drar på hytta, drar Heldal til Hellas for å hjelpe

Ingen barn burde vokse opp i krig og konflikt. Vi må stoppe krigen mot barn og gjøre det vi kan for å beskytte barn ved å forhindre bruk av eksplosive våren i tett bebygde områder.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter