Frihet til å velge videregående skole for noen få, betyr ufrihet for mange, skriver Leder Geir Røssvoll, Utdanningsforbundet Trøndelag.  Foto: Karina Lein

Vi er enige med forskerne i at dette er en dårlig idé

Det virker som om regjeringa har fått hastverk, og at de nå vil kjøre over lokaldemokratiet ved å tvangsinnføre karakterbasert inntaksordning i alle fylker. Både norsk og internasjonal forskning viser entydig at inntak i skolesystemet basert på konkurranse fører til økt økonomisk og sosial segregering mellom skoler og lengre reiseveier for elevene. Faren for frafall øker, og skolens funksjon som fellesarena for elever med forskjellig bakgrunn svekkes. Dette forslaget fra regjeringen oser av politisk ideologi – og ikke av samfunnsbygging.

LES OGSÅ: Karakterbasert skolevalg eller nærskoleprinsipp

Professor Cecilie Rønning Haugen ved NTNU har undersøkt osloskolen og sett på konsekvensene av fritt skolevalg – eller karakterbasert opptak – som det egentlig bør kalles. Hun påpeker blant annet at karakterbasert inntak bidrar til ulikhet mellom skoler som forsterker en segregering basert på etnisitet og sosial klasse, i stedet for å bidra til likeverd. Rønning Haugen finner også paralleller i internasjonal forskning. OECD-undersøkelser viser at konkurransebasert skolevalg betyr økt fare for sosial segregering. Likevel vil regjeringa påtvinge såkalt fritt skolevalg i alle fylkeskommuner.

Utdanningsforbundet Trøndelag er enig med forskerne i at dette er en dårlig idé. Når regjeringen bruker begrepet «fritt skolevalg», sikter den til en inntaksordning der elevene konkurrerer med hverandre på grunnlag av karakterer, og der skolene konkurrerer seg imellom for å få tak i elevene. I realiteten er det elevene med de beste karakterene som kan velge fritt, mens elevene med de dårligste karakterene må ta til takke med det de får.

LES OGSÅ: Innfører fritt skolevalg i hele landet

I 2019 sendte regjeringa på høring et forslag om å pålegge alle fylkeskommunene å innføre et karakterbasert inntakssystem til videregående opplæring – også omtalt som «fritt skolevalg». Forslaget ble møtt med en massiv motstand. NHO, LO, KS og fylkeskommunene, Statped og Helsedirektoratet, forskermiljøene, foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) og lærerorganisasjonene var alle kritiske. Hvorfor har ikke regjeringen lyttet til høringsinnspillene? Dette forsterker inntrykket av at regjeringens tvangsforslag er basert på ideologi.


Ved å presse gjennom en spesifikk inntaksmodell i hele landet fratar regjeringen fylkene muligheten til å tilpasse inntaksordninger etter lokale forhold. Dette vil gjøre det vanskeligere å føre en aktiv distriktspolitikk. Forslaget fra regjeringen bryter med en sterk lokaldemokratisk tradisjon på dette feltet, og kan i tillegg få alvorlige konsekvenser i praksis. I dag er det slik at fylkene kan bestemme inntaksmodell med utgangspunkt i elevenes og næringslivets behov, fylkets geografi og bosettingsmønster. Gjennom regionreformen ønsker regjeringen å overføre ansvaret for flere statlige oppgaver til fylkeskommunen. Her ser vi likevel et eksempel på at råderetten fylkene har til selv å utforme sine tjenester blir innsnevret.

Et annet sentralt spørsmål er om karakterbasert opptak kan bidra til å sentralisere hele skolestrukturen i enkelte fylker. Dette kan skje hvis skoler i tettbygde strøk øker i popularitet mens søkningen faller på distriktsskolene. I mange fylker kan en desentralisert skolestruktur være et mål i seg selv, både som distriktspolitisk virkemiddel og som tiltak for å sikre at man fanger opp alle elever og gir dem et godt tilbud. Dette har vært ambisjonen med nærskoleprinsippet i Trøndelag, som har sikret elevenes rett til å gå på sin nærskole. Flere og flere fylker har valgt denne modellen det siste året.

LES OGSÅ: Vi har ei regjering som går til krig mot elever

Inntaksordningen er viktig for å skape forutsigbarhet i ressursfordelingen og planleggingen av tilbud ute på de videregående skolene. Karakterbasert inntaksordning vil true den desentraliserte skolestrukturen. Karakterbasert inntaksordning vil også føre til et enda større karakter- og prestasjonspress for elevene i grunnskolen. Dette vil forsterke de utfordringene vi allerede ser hos mange elever når det gjelder deres psykiske helse. I dag er det mye som tyder på at stressproblemer øker blant unge, og at skolen er blant faktorene som bidrar til økningen. Mot denne bakgrunnen er det viktig å spørre seg om en karakterbasert inntaksordning kan føre til økt karakterpress, og om dette igjen kan påvirke ungdommenes psykiske helse.

Tenkninga til regjeringa setter konkurransebasert ideologi foran interessene til det store flertallet av elevene – som taper i den konkurransen det her legges opp til. Frihet til å velge for noen få betyr ufrihet for mange.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

LES OGSÅ: Frp-politiker svarer om fritt skolevalg i Trøndelag: En katastrofe for de videregående skolene?

LES LEDEREN: På tide å snu om skolevalg

LES OGSÅ: Bygdeskoler er like bra som byskoler

LES OGSÅ: Arroganse fra Høyre overkjører nærskoleprinsippet