Etterretningstjenesten overvåker ikke egne innbyggere, og skal heller ikke starte med det med ny e-lov. Adresseavisen skriver i en leder 23. november at et demokrati ikke skal overvåke innbyggerne sine. Det er heller ikke det den nye etterretningstjenesteloven legger opp til. Hovedregelen etter dagens lov er at E-tjenesten ikke skal innhente informasjon om personer i Norge, og dette videreføres i den nye loven.
LES OGSÅ: Må vi ofre friheten vår for å være helt trygge?
Det foreligger en alvorlig og vedvarende trussel i det digitale rom som Norge må kunne beskytte seg mot. Loven som Stortinget vedtok i juni legger til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen. En del av denne loven ga E-tjenesten muligheten til å lagre data om kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalte metadata. Innholdet i kommunikasjonen vil ikke masselagres.
Noen mener at forslaget er for inngripende i personvernet. Jeg er uenig. Informasjon fra tilrettelagt innhenting vil ikke kunne brukes til andre formål enn utenlandsetterretning. Det legges opp til omfattende kontroll med E-tjenestens tilgang til lagret informasjon. Det vil være kontroll i alle ledd: På forhånd, underveis og i etterkant.
LES OGSÅ: E-tjenesten: – Russland og Kina øker etterretningstrykket mot Norge
Data om norsk kommunikasjon vil filtreres ut så langt som mulig. Data som ikke kan filtreres ut, vil masselagres, men tilgang til søk i lageret krever godkjennelse fra en domstol. Det er altså ikke slik at E-tjenesten vil få tilgang til all digital kommunikasjon mellom norske borgere.
I likhet med Adresseavisen er vi opptatt av å beskytte kildevernet. Hovedregelen i e-loven er at opplysninger som kan identifisere en kilde, ikke skal behandles av E-tjenesten. Terskelen for å gjøre unntak er utformet etter kravene som gjelder etter menneskerettighetene, og ligger meget høyt. I Norge har vi et uavhengig utvalg, EOS-utvalget, som kontrollerer at E-tjenesten følger de lovene og reglene som er satt. Utvalget vil også med ny e-lov kontrollere at E-tjenesten ikke går ut over sitt mandat.
LES OGSÅ: Overvåkningssamfunnet banker på døren
Som Adresseavisen skriver, er innføringen av de to kapitlene i loven som handler om såkalt tilrettelagt innhenting utsatt. Vi jobber nå med å analysere hvorvidt dommer fra EU-domstolen gjør at den norske lovgivningen må justeres før den trer i kraft. Norge trenger bedre beskyttelse mot trusler i det digitale rom og vi trenger bedre selvstendig etterretningsevne. Det var derfor vi la frem forslaget til ny e-lov, som Stortinget vedtok i juni. Formålet med loven er å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
På grunn av vedvarende feil med debattløsningen, som følge av tekniske endringer gjort hos Facebook, har vi valgt å skru av denne løsningen. Vi jobber med å få på plass et nytt debattsystem og beklager ulempene dette medfører for våre brukere.