Etterretningstjenesten overvåker ikke egne innbyggere, og skal heller ikke starte med det med ny e-lov. Adresseavisen skriver i en leder 23. november at et demokrati ikke skal overvåke innbyggerne sine. Det er heller ikke det den nye etterretningstjenesteloven legger opp til. Hovedregelen etter dagens lov er at E-tjenesten ikke skal innhente informasjon om personer i Norge, og dette videreføres i den nye loven.

LES OGSÅ: Må vi ofre friheten vår for å være helt trygge?

Det foreligger en alvorlig og vedvarende trussel i det digitale rom som Norge må kunne beskytte seg mot. Loven som Stortinget vedtok i juni legger til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen. En del av denne loven ga E-tjenesten muligheten til å lagre data om kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalte metadata. Innholdet i kommunikasjonen vil ikke masselagres.

Noen mener at forslaget er for inngripende i personvernet. Jeg er uenig. Informasjon fra tilrettelagt innhenting vil ikke kunne brukes til andre formål enn utenlandsetterretning. Det legges opp til omfattende kontroll med E-tjenestens tilgang til lagret informasjon. Det vil være kontroll i alle ledd: På forhånd, underveis og i etterkant.

LES OGSÅ: E-tjenesten: – Russland og Kina øker etterretningstrykket mot Norge

Data om norsk kommunikasjon vil filtreres ut så langt som mulig. Data som ikke kan filtreres ut, vil masselagres, men tilgang til søk i lageret krever godkjennelse fra en domstol. Det er altså ikke slik at E-tjenesten vil få tilgang til all digital kommunikasjon mellom norske borgere.

I likhet med Adresseavisen er vi opptatt av å beskytte kildevernet. Hovedregelen i e-loven er at opplysninger som kan identifisere en kilde, ikke skal behandles av E-tjenesten. Terskelen for å gjøre unntak er utformet etter kravene som gjelder etter menneskerettighetene, og ligger meget høyt. I Norge har vi et uavhengig utvalg, EOS-utvalget, som kontrollerer at E-tjenesten følger de lovene og reglene som er satt. Utvalget vil også med ny e-lov kontrollere at E-tjenesten ikke går ut over sitt mandat.

LES OGSÅ: Overvåkningssamfunnet banker på døren

Som Adresseavisen skriver, er innføringen av de to kapitlene i loven som handler om såkalt tilrettelagt innhenting utsatt. Vi jobber nå med å analysere hvorvidt dommer fra EU-domstolen gjør at den norske lovgivningen må justeres før den trer i kraft. Norge trenger bedre beskyttelse mot trusler i det digitale rom og vi trenger bedre selvstendig etterretningsevne. Det var derfor vi la frem forslaget til ny e-lov, som Stortinget vedtok i juni. Formålet med loven er å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter