Har vi gjeninnført husmora fra 50-tallet? Bare pakka inn i en «hjemmekontorforkledning», med en arbeidsdag som aldri slutter? spør debattanten fra Rødt.   Foto: NTB

Har hjemmekontor gitt oss tilbake husmor-rollen fra 1950-tallet?

Hva gjør koronatiden med likestillinga i Norge? Jeg frykter vi etablerer en arbeidsfordeling som vil bli en ekstra byrde når vi en gang kan ha et normalt arbeidsliv igjen.

Som en del av den nasjonale dugnaden for å få ned smittetallene oppfordres vi til hjemmekontor når det er mulig. Noen har hatt hjemmekontor siden midten av mars, andre er i gang med runde to, mens deler av den arbeidsføre befolkningen har jobber som ikke kan utføres fra kjøkkenbordet eller flik av soverommet.

For egen del jobber jeg tre dager i uka hjemmefra. Min erfaring er at jeg, parallelt med arbeidsoppgavene, gjør husarbeid. For det er så lett å sette på ei vaskemaskin eller oppvaskmaskin når man er hjemme, sette en brøddeig eller ta imot unger som kommer fra skolen. Plutselig blir pausene brukt til å henge opp nevnte klesvask fremfor å strekke litt på kroppen, få litt frisk luft eller ta seg en kaffekopp.

Hege Bae Nyholt fra Rødt har selv hjemmekontor noen dager i uka. En post hun skrev på Facebook, skapte stort engasjement. I dette debattinnlegget utdyper hun.   Foto: Christine Schefte

Jeg tar meg i å bruke lunsjen i teammøtet til å tømme oppvaskmaskin mens jeg spiser ei brødskive liggende på benken. Pause og lunsj blir ikke lenger et avbrekk i arbeidshverdagen, hvor man enten slapper litt av eller fyller på med en faglig prat eller sosial oppdatering. Det blir bare et skifte over i et annet arbeidsforhold, husarbeid. Og jeg kjenner at stresset stiger i meg, lyden av vaskemaskina som piper at den er ferdig, er irriterende. Nede på soverommet roper de uinnpakka kalendergavene høyere for hver dag som går. Og når det løsner i en arbeidsoppgave og skriveflyten kommer, ja da kan du nærmest garantere at ungene kommer hjem fra skolen.

LES OGSÅ: Uka for å pugge de fem hersketeknikker

Etter endt arbeidsdag gjør jeg gjerne mer husarbeid enn jeg kan huske at ble gjort før hjemmekontor. Jeg har jo tross alt sittet og irritert meg over støvdotter og gammel oppvask hver gang jeg løfta blikket fra pc-en. Eller: Endt arbeidsdag? Den ender egentlig aldri. Skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Jeg har jobbsamtaler mens jeg skreller poteter, spiser middag med øreklokker foran Teams-møter, og svarer på e-post til midnatt.

Det er viktig å stoppe opp og se på hva hjemmekontoret gjør med likestillinga i Norge og hvordan den kanskje fører til økt stress hos kvinner, skriver Hege Bae Nyholt fra Rødt.  Foto: SHUTTERSTOCK

Og jeg er ikke alene om å ha det sånn. I en post jeg la ut på sosiale medier om det samme temaet, kommenterer andre at resten av familien ikke rydder opp etter seg når de lager seg frokost. Det forventes at man kan undervise og hjelpe til med lekser mens man jobber med egne oppgaver. Folk vurderer å ta Zoom-møte på do for å få fred.

Midtnorsk debatt: Ja til elendige forbilder

Vi opplever oss i Norge som ganske likestilte, og mange par vil svare at man deler på oppgavene i hjemmet. Forskning viser at det er kvinner som utfører flest oppgaver i hjemmet, og at menn har hovedansvar for vedlikehold, reparasjoner og transport av barn til og fra fritidsaktiviteter. Likestillingssenteret på Hamar har gjort en undersøkelse i samarbeid med Oponion om hvem som har gjort hva i hjemmet etter 12. mars. Undersøkelsen viser at menn og kvinner er enige om at kvinner har hovedansvar i hjemmet og at kvinner gjør mer av det de mener de har hovedansvar for. Kvinnene oppgir å ha brukt mer tid på stell, pass og lek med barn. Videre har kvinner brukt mer tid på matlaging, husarbeid og hjelp til skolearbeid. Og det til tross for at det var flere menn som var hjemme, enten som permittert eller med hjemmekontor. Det er flere kvinner enn menn som har jobber som defineres som samfunnskritisk (Aftenposten, 9. mai 2020). Og selv om tallene er fra mai 2020, er det ingen grunn til å tro at fordelinga i hjemmet har endra seg til det mer likestilt.

Midtnorsk debatt: Urettferdighet og mistillit er stikkord i sommerens diskusjon om hjemmekontor

Noen vil kanskje hevde at dette er bagateller sett i sammenheng med den økonomiske situasjonen både samfunnet og enkeltpersoner står i? Jeg har både en jobb, og et hus å jobbe fra. Likevel vil jeg argumentere for at det er viktig å stoppe opp og se på hjemmekontoret gjør med likestillinga i Norge og hvordan den kanskje fører til økt stress hos kvinner. Vi er nødt til å vurdere de langsiktige konsekvensene. En av de som har vært bekymret for konsekvensene av hjemmekontor, er rektor for OsloMet, Curt Rice. Han er bekymra for hvordan hjemmekontor vil påvirke kvinners karrieremuligheter, og tok i mai til orde for at kvinner bør prioriteres foran menn om bare deler av arbeidsstokken kan komme tilbake. Dette begrunner Rice med at kvinner har mer ansvar for barn og hjem enn menn, og at det vil kunne føre til at det er vanskeligere å få gjort jobben sin hjemme (Khrono, 6. mai 2020). Med en slik erkjennelse av kjønnsrollene vil en kvotert prioritering tilbake i kontorlandskap og på arbeidsplasser kanskje motvirke noe.

Anne B. Ragde: Som jeg savner den aller verste korona-perioden!

Avslutningsvis synes jeg det er helt legitimt å stille spørsmålet: Har vi gjeninnført husmora fra 50-tallet? Bare pakka inn i en «hjemmekontorforkledning», med en arbeidsdag som aldri slutter? Er vi i ferd med å etablere arbeidsfordeling og ansvar som vil bli en ekstra byrde når vi en gang kan ha et normalt arbeidsliv igjen? Og helt ærlig? Hvem liker egentlig å vaske gulv, i pausa? Ikke jeg.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter