Slike gjenkjennbare symboler letter hverdagen for mennesker, skriver debattanten.   Foto: Rune Petter Ness

Lite konstruktiv merkevarebygging

På vei til jobb på morgenen sykler jeg forbi flere bussholdeplasser, med fine nye busskur. De har til og med store lysende skilt på toppen, slik at de er enkle å se på avstand i høst- og vintermørket. Det er jo fint. En annen ting som er fint, er standardisering og gjenkjennbare navn og symboler. Trafikkskilt følger nasjonale (og i stor grad også internasjonale) standarder. Det betyr at uansett hvor du kommer fra, vil du kjenne igjen en hvit buss på blå rektangulær bakgrunn som en bussholdeplass. Slike gjenkjennbare symboler letter hverdagen for mennesker.

LES OGSÅ: Merkevareekspert om nytt NSB- navn: - Påtatt!

Derfor stusser jeg når det som lyser godt synlig på toppen av bussholdeplassen, slett ikke er det anerkjente symbolet for en bussholdeplass. Det står riktignok limt, men mye mindre synlig, på siden av skuret. Det som lyser opp, vekker først assosiasjoner til logoen til hotellkjeden «Comfort inn», men har noe feil form og farge. Og busskurene er uansett lite attraktive for overnatting. Det som konkurrerer ut busskiltet, er selvsagt logoen til AtB - det heleide fylkeskommunale ruteplanleggingsselskapet, som ikke eier en eneste buss. De har heller ikke ansatt en eneste bussjåfør, men administrerer anbudene som er satt ut til ulike private aktører.

AtB representerer slik sett en uheldig utvikling i norsk offentlig sektor de siste tiårene. Offentlig eide og drevne aktiviteter skilles ut, skifter navn og/eller logo til noe som er helt intetsigende for hva de driver med og bruker millioner på millioner på branding (som vel er det nye navnet på merkevarebygging) - en aktivitet som har liten annen effekt enn å gjøre det mindre tydelige for innbyggere hva de driver med - som når Posten skifter navn på deler av virksomheten til Bring og bytter ut det internasjonalt velkjente posthornet med noe som mest av alt ligner en Pokemonball. Eller når NSB skifter navn til det intetsigende Vy, eller deler av Statens vegvesen skilles ut og får det intetsigende Mesta som navn. På undertegnedes dialekt betyr det siste navnet forøvrig «nesten», og det inngir jo ikke noe stor tro på kvaliteten i arbeidet.

LES OGSÅ: Ap om NSBs nye navn: – Galskapen vil ingen ende ta

Dette bunner i en misforstått tro på at markedstenking og konkurranse løser alle problemer mest effektivt, selv om historie og forskning viser noe helt annet. I virkeligheten har denne utviklingen, som internasjonalt gjerne kalles New Public Management, gitt oss en offentlig sektor som er dyrere i drift, og har dårligere kvalitet (Hood & Dixon, A government that works better and cost less?, 2015). Få steder er det enklere å se enn der hvor offentlige eide virksomheter blåser av millioner på logoer, navnebytter og merkevarebygging, og resultatet blir mindre gjenkjennbarhet og tilgjengelighet for innbyggerne.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter