Tomt for planlagt ny skole i Trondheim sentrum, Ladejarlen og Kunstindustrimuseet: Tre eksempler på hvordan det offentlige ikke tenker bærekraft, mener Daniel Johansen.   Foto: Håvard Haugseth Jensen/Therese Alice Sanne

Det hefter visst noe fattigslig over alt som er gammelt og slitt

Ordene falt under forrige bystyremøte, da vi skulle vedta om jugendgårdene i Elgesetergate skulle rives eller bevares. «Hiv skiten!» – har fått være et mantra i altfor mange år. Daniel Johansen har så altfor rett når han i sitt innlegg skriver «Old is the new green!».

For vi deler hans bekymring, dypt og inderlig. I fylket har vi kjempet for bevaring av Ladejarlen, men den kampen lot seg ikke vinne. Tidlig i sammenslåingsprosessen for NTNU var vi ett av få partier som aktivt ønsket å bevare todelingen. En viktig grunn var nettopp bevaring og opprustning av infrastruktur framfor å bygge nytt.

Gikk du glipp av folkemøtet om byutvikling? Se hele sendingen her.

LES OGSÅ: Fylkeskommunal hushai

Når det kommer til kunstindustrimuseet har vi også gått i bresjen for rask rehabilitering. Det kan ikke vente lenger. Både i fylket og bystyret kommer vi til å jobbe for bevaring. Ikke bare fordi vi mener bevaring generelt er en lavthengende frukt på miljøtiltakstréet og ofte et viktig by-antikvarisk grep, men også fordi man generelt har, eh, blandede erfaringer hva gjelder nybygg, tidsbruk og kostnader. Vi har utarbeidet forslag til statsbudsjettet hvor vi ber regjeringen om å starte samtaler med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune for å sikre finansiering av opprusting av bygget.

Plassering av eventuell ny skole er en litt vanskeligere nøtt. Det er riktig at man i teorien kan gjenbruke Schøning-bygget i midtbyen, men dette er ikke noe sted for en barneskole. Vi må ta hensyn til at en barneskole trenger gode uteområder, tryggest mulig skolevei og réelle muligheter til å dekke inn framtidige kapasitetsbehov. Vi har nå bedt kommunedirektøren komme tilbake med en ny sak der man vurderer andre alternativer lenger sør.

LES MER AV VÅR SPALTIST: La oss kalle en spade for en spade: Bil forpester ethvert bysentrum

Det førende prinsippet har fram til i dag vært at alt som er gammelt er dårlig. Det står i veien for vekst, modernitet og framtida. Vi håper og tror dette ikke vil være gjeldende for kommende generasjoners holdninger. Det moderne er å se kvaliteten i det gamle og finne den gode miksen mellom gammelt og nytt. Eksisterende bygg tar med seg et steds egenart og historie, og blir bevart og integrert når man bygger en bru til framtida med det nye. For det må også bygges nytt, men da kan vi ikke nulle ut verdien av høye miljøkrav ved å rive det gamle.

Så håper vi Jugendgårdene vi har vært med på å redde kan sette standarden og vise vei for den gradvise transformasjonen vi ønsker oss.

LES OGSÅ: Pokker ta deg, pest

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter