Innleggsforfatteren reagerer på nedskjæringer for bibliotekene i byen, og skriver at disse er mye mer enn sted hvor du kan låne bøker.  Foto: Privat

Skal vi dra en tur på biblioteket i dag?

En eldre dame går inn døren og bort til mannen i skranken: – Hei, du, jeg skulle hatt en fullmakt. – En fullmakt? – Ja, en slik fullmakt. – En fullmakt for hva? – For mannen min. – Å ja. Hm. Det har jeg ikke, men jeg har jo internett, så kanskje vi finner det du trenger. Så finner han frem et fullmaktsskjema, skriver det ut og hjelper henne med det. Mannen er bibliotekar ved et av bydelsbibliotekene i Trondheim, og for en halvtime siden viste han vennlig en mor og et barn rundt i biblioteket mens han forklarte hva som var der og hvordan biblioteket fungerte.

LES OGSÅ: - Det kan bety at vi må legge ned et bibliotek

For vår lille familie var biblioteket sykkelturens mål den dagen. En plass hvor vi kunne sette oss ned, lese og låne noen nye bøker til helgen og kanskje gå en tur på do. Men som vi opplevde på vår utflukt dit, så er bibliotekene så mye mer enn bøker. Biblioteket er eldreomsorg i praksis, biblioteket er sosial utjevning, det er kulturutveksling, integrering, språkkafé, strikkekafé, tumleplass og lesekrok for barnehager på tur, leseplass for studenter, aviskroken for pensjonistene, plassen.

Man stikker innom eller møtes på hvis man kanskje ikke har råd til å sitte på kafé. Det er babysang, debatter, kunstutstillinger, makerfaire, byttedager, kurs i redesign og reparering av klær, høylesning, konserter, frøbibliotek, verktøykasser, musikkinstrumenter, IT-opplæring og de alltid vennlige og kreative bibliotekarene. Biblioteket er den plassen i byen hvor man alltid er velkommen, du trenger ingen penger, du trenger ikke lånekort en gang. Biblioteket er byens og bydelenes hjerte, og både er og vil fortsette å være en svært viktig medhjelper i omveltningen til et bærekraftig samfunn. En tredjedel av kommunens innbyggere er aktive brukere av bibliotekets tilbud, og funksjonen biblioteket har berører flesteparten av FNs bærekraftsmål.

LES OGSÅ: Kutter i SFO, eldreplan og brøyting

Derfor er kommunedirektørens forslag til budsjett trist lesing. Til tross for at det er politisk vedtatt i kommunedelplan for kunst og kultur å øke bevilgninger og etablere et nytt bydelsbibliotek på Lilleby, er det foreslått kutt i Trondheim folkebibliotek og kulturenhetens budsjett med 600 000 kroner fra 2022 til 2024. Over tre år vil de da spare inn 1,8 millioner, tilsvarende om lag tre promille av planlagt budsjett for Granåsen.

Ser man dette kuttet i sammenheng med intervjuet av avtroppende biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård i Adressa 30. oktober, skjønner man konsekvensen av det. «Nedskjæringer kan bety at vi må legge ned et bibliotek. Vi har ikke mer å gå på», sier hun. «Vi trenger 16 nye stillinger for å komme opp på snittet til de andre storbyene. Vi har hatt nedskjæringer i mange år, og vi har rasjonalisert det vi kan. Når jeg sier at vi er på et absolutt minimum, er det helt reelt.» I beskrivelsen av budsjettposten står det også, noe tørt: «Rammereduksjonen vil kunne påvirke enhetenes tjenestetilbud.».

LES OGSÅ: Den avtroppende sjefen sier at det ikke er bittert å slutte uten at Lilleby har fått sitt bibliotek.

Så budsjettforslaget er i prinsippet et forslag om å legge ned et (eller flere) bydelsbibliotek. Dette kan ikke kommunen og politikerne være bekjent av. Vi trenger alle bydelsbibliotekene. Skjerpings.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter