Foto: Leif Arne Holme/Morten Antonsen/Privat

Bent Høie svarer ungdommene som skrev til han: Plutselig handlet ansvar om mer enn å rydde rommet

Noen unge sier de ikke vil lytte til meg. De kan lytte til seg selv i stedet.

Unge mennesker over hele verden opplever at pandemien har satt livet deres på vent.

Midt i den spennende spurten fra barn til voksen.

Midt i det store spranget inn i fremtiden.

Livet er satt på pause for oss voksne også.

Men de fleste av oss er jo ikke midt i en viktig spurt eller et stort og avgjørende sprang.

Vi voksne opplevde at livet stoppet opp mens vi gjorde ting vi hadde gjort før, og mens vi på vei til steder vi vært tidligere.

Derfor rammer pandemien på mange måter unge hardere enn voksne.


LES OGSÅ: Olav (18): Kjære Bent Høie: Derfor lytter ikke vi unge til deg

22 unge forteller i Adresseavisen om hvordan de opplevde at livet ble satt på vent under pandemien. De har savnet mye av de tidligere tok for gitt.

Mest av alt har de savnet hverandre!

Vi snakker ofte om at unge er med på å beskytte besteforeldrene sine og andre i risikogruppene når de følger smitteråd og smitteregler.

Men det er også viktig for de unge selv at smitten ikke blir for høy.

Hvis vi må stenge ned samfunnet for å få kontroll over smittespredningen, går det aller mest utover de som er unge.

Da blir det mer hjemmeskole og flere digitale forelesninger. Da må kinoer, treningssentre, utesteder og andre møteplasser som er viktig for unge stenge.

LES ALLE DE 22 UNGDOMMENES INNLEGG HER.

Jeg vet at veldig mange unge har savnet fellesskap med andre denne tiden.

Jeg vet at mange har følt seg ensomme, og at mange har strevd med å henge med på skolen.

Derfor er det så veldig viktig for unge at vi greier å holde smitten så lav som mulig, og samfunnet så åpent som mulig!

Den siste tiden har smittespredningen vært høy blant unge.

Men smitten har spredt seg i mange ulike grupper og på mange ulike steder siden viruset kom til landet vårt.

Den har spredt seg blant middelaldrende menn på vinterferie i alpene.

Den har spredd seg blant bryllupsgjester, pensjonister, korsangere, bygningsarbeidere og studenter.

Det er feil å gi bestemte grupper skylden for at smitten øker. Vi kan alle bli smittet og vi kan alle smitte andre. Derfor må hver og en av oss ta ansvar.

Noen tenker kanskje at det ikke betyr noe hva akkurat jeg gjør. Men det gjør det!

En eneste person kan spre smitte til mange andre ved å ikke holde avstand eller gå småsyk på skolen eller jobben.

En eneste person kan stoppe smitten fra å spre seg til mange andre ved å holde avstand og holde seg hjemme når han eller hun er syk.

Helseminister Bent Høie svarer Olav Sletten Mc Innes i dette debattinnlegget.   Foto: Jil Yngland/Privat

Olav Sletten Mc Innes på 18 skriver at de unge ikke lytter til meg. Det er helt greit.

De kan lytte til seg selv i stedet. Unge er nemlig veldig opptatt av å ikke smitte andre.

Olav og de andre unge som skriver i Adresseavisen er redde for at bestemor, den syke naboen og klassekameraten med astma skal bli alvorlig syke.

De er opptatt av å ta ansvar og ikke spre smitte.

Å ta ansvar er fint. Men det kan være tungt også. Spesielt når det innebærer at du ikke kan gjøre det du lengter aller mest etter.

Jeg tror mange unge har opplevd dette som det vanskeligste denne tiden.

Plutselig handlet det å ta ansvar om mye mer enn å holde rommet sitt ryddig og gjøre lekser. Det handlet om å hindre et farlig virus fra å spre seg.

De aller fleste unge har tatt dette ansvaret, og fulgt smitteråd og smitteregler.

Men det er lett å glemme seg og det er fristende å ta sjansen på at det går bra.

Jeg vet at mange unge skammer seg og blir redde for at de har smittet noen når de har glemt rådene og reglene.

Men de aller fleste av oss har glemt dem – både en og to ganger.

Når det har skjedd, skal vi være nøye med å holde avstand til andre og holde oss hjemme og teste oss hvis vi kjenner symptomer. Å skamme seg hjelper ingen!

LES OGSÅ: «Når regnskapet etter pandemien skal gjøres opp, vil det stå igjen mange som har ofret mye. For meg står ungdom høyt på lista»

Livet kommer til å starte opp igjen. Det kommer litt etter litt til å bli som før.

Da kan dere som er unge fortsette den spennende spurten fra barn til voksen.

Da kan dere fortsette det store spranget inn i fremtiden.

Da kommer hverdagene dere lengtet etter tilbake.

Da har dere som er unge lært at dere ikke kan ta noe for gitt og at ansvar kan handle om noe som mye større og viktigere enn å rydde rommet.

Så det er noe som aldri kommer aldri til å bli helt som før når dette er over.

Dere.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!