Min påstand er at en planlagt, delvis hjemmeskole gir et bedre og mer forutsigbart opplæringstilbud framfor en plutselig og hastig nedstengning, fordi man må håndtere et eskalerende smitteutbrudd ved skolen, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra hjemmeskole Byåsen i koronatiden.  Foto: privat

Tiltak for å redusere kontakt på skolen

Fylkesmenn, FHI og Utdanningsdirektoratet med flere er ute og «refser» fylkeskommuner og kommuner som stenger ned skoler helt eller delvis som et «forebyggende tiltak» mot økt spredning av koronasmitte. Begrunnelsen er å skjerme barn og unge i størst mulig grad mot de negative konsekvenser dette medfører for dem både faglig og sosialt. Mantraet fra myndighetene har vært «ordinært tilbud», og skoler gis blant annet ikke anledning til å redusere antall personer samtidig på skolen, for eksempel ved å gjennomføre delvis hjemmeundervisning. Særlig er hensynet til de sårbare eller utsatte barna løftet fram.

LES OGSÅ: «Dag ut og dag inn satt vi der på rumpene våre foran skjermene våre og ble bleike»

Utdanningsforbundet er selvsagt enig i opplæringen som gis er avgjørende viktig for alle barn og unge, og at dette er en gruppe som i størst mulig grad skal skjermes for uheldige konsekvenser av koronatiltakene. Det er imidlertid et tankekors at ingen skoler får drive hel eller delvis hjemmeskole før det kan begrunnes med å stanse et pågående smitteutbrudd. Det blir litt som å sitte og se på en startende gressbrann og håpe at det slukker av seg selv – der man heller ikke får ikke lov til å fjerne løst brennbart materiale rundt de ulmende glørne – før det har tatt skikkelig fyr. I realiteten betyr det at man risikerer et langt større bortfall av elevtimer hvis en skole eller kommune må gå til full nedstengning på grunn av en pågående smittespredning, enn om man forsøker å unngå det ved å sette i tiltak som dog gir et noe redusert tilbud.

LES OGSÅ: «Endelig skulle jeg bli 14 år! Ja, det var fredag 13., men hva kunne skje?»

Et enkelt regneeksempel: På én skole er det 450 ungdomsskoleelever som får 874 årstimer undervisning hver. Det blir om lag 393 000 elevårstimer og cirka 10 300 elevtimer i uka. Skolen får et stort smitteutbrudd og må stenge ned i to uker og driver kun hjemmeskole/fjernundervisning – altså tapes over 20 000 elevtimer på skolen i løpet av to uker. Alternativt – som skolen nå ikke får lov til av myndighetene – har skolen iverksatt kontaktreduserende tiltak ved at en tredjedel av elevene har hjemmeskole til enhver tid. Med dette tiltaket vil elevene miste ca. 3400 elevtimer pr. uke, men skolen vil altså kunne holde på slik i seks uker før man når samme antall tapte elevtimer på skolen som en toukers nedstengning utgjør.

Vil du lese flere slike debattinnlegg? Sjekk ut mer her!

I et kontinuitetsperspektiv framstår alternativet – som ikke tillates – som en bedre og mer bærekraftig løsning fordi det vil være en forutsigbar organisering for elever, lærere og skoleledere. Dette vil i sin tur bidra til at kvaliteten på opplæringen blir best mulig i en svært krevende situasjon. Min påstand er at en planlagt, delvis hjemmeskole gir et bedre og mer forutsigbart opplæringstilbud framfor en plutselig og hastig nedstengning, fordi man må håndtere et eskalerende smitteutbrudd ved skolen. En slik organisering vil også være langt bedre rustet til å ivareta de elevene som trenger litt ekstra oppmerksomhet. I en akuttsituasjon med eskalerende smitte er det håndteringen av smitteutbruddet som fort får fokus, og vi må stille oss spørsmålet hva som gjør elevene minst skadelidende totalt sett?

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!