Utvidet kjernetid: Kommunaldirektør Olaf Løberg er positiv til at regjeringen forslår å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager for familier med lav inntekt til også å gjelde toåringer. Trondheim får 1,7 millioner til å dekke utgiftene til utvidelsen.  Foto: Christine Schefte

Trondheimsskolen - budsjett, fakta og fortvilelse

Trygve Lundemo i Adresseavisen skriver i en kommentar til det sterke engasjementet for skolen at: «Jeg skal spare leserne for innfløkte tall og statistikker. Vi trenger ikke fordype oss i kroner per elev og sammenligninger med andre byer for å forstå at noe må gjøres. De som kjenner skolen best, har gitt klar beskjed.». Men er det ikke en av kvalitetene ved vårt demokrati at vi har gode data, og at folkelig engasjement og politiske drøftinger kan ta utgangspunkt i at det finnes objektive tall? Statistikk og tall kan fortelle oss litt mer om hvor vi står – uten at de bestemmer hvor vi skal gå.

Et viktig mål i skolepolitikken, nasjonalt og lokalt, har vært tidlig innsats gjennom redusert antall elever pr. lærer. Dette er også bakgrunnen for at Stortinget vedtok lærernormen. Vi har gode data for lærertettheten i Trondheim tilbake til skoleåret 2009/10. Tallene viser at lærertettheten har økt, både i ordinær undervisning og for all undervisning samlet. Lærertettheten i all undervisning (inkludert spes.ped.) var i 2009/10 en lærer 15,4 elever. I år er tallet 14,3 elever. Lærertettheten er noe lavere i år enn i fjor, men høyere enn i 2017–20018 og alle årene forut for det. Det er i småskolen at lærertettheten har økt mest. Lærertettheten er redusert litt inneværende år, men ikke sammenlignet med situasjonen for to år siden og tidligere.

LES OGSÅ: Rådmannen vil utsette lærernormen i Trondheim

Tilhengere av lærernormen hevder at det aldri har vært meningen at oppfyllelse av normen skal fortrenge medarbeidere i skolen med annen kompetanse. Om lag halvparten av de andre yrkesgruppene i skolen er barne- og ungdomsarbeidere. En firedel er vernepleier, barnevernspedagoger og sosionomer. Andre ansatte med høyskole/universitetsutdanning utgjør vel ti prosent. De øvrige femten prosentene har annen utdanning. Det er altså høy kompetanse blant skoleansatte som ikke har lærerutdanning. Våre tall viser at innføring av lærernormen har bidratt til å presse noen av disse fagfolkene ut av skolen. Andel ansatte i skolen uten lærerutdanning har falt de siste to årene, og er nå tilbake på samme nivå som for fire år siden. Andelen da som nå ligger på ca. 11 prosent.

Ressursbruken pr. elev er ganske lik blant de største byene her i landet. De tre siste årene har det vært en økning i ressursbruken over hele landet, inklusive Trondheim. Oslo, som har en betydelig andel fremmedspråklige i skolen, bruker 97 000 kroner pr.elev. Bærum, som er en kommune der foreldrene i snitt har høyt utdanningsnivå og høy inntekt, brukte minst, vel 85 000 kroner. Trondheim ligger på om lag samme nivå som Tromsø, Stavanger, Fredrikstad og Drammen, som alle brukte fra 88 000 til 91 000. Trondheims tall var 89 000. Ressursene brukes godt i trondheimsskolen. Resultater fra nasjonale prøver og antall grunnskolepoeng ligger litt over snittet blant de største byene.

LES OGSÅ: «En fars bekymringer»

Kommunedirektøren har lagt frem forslag til budsjett for 2021, og handlings- og økonomiplan for 2021–24. Budsjettet kompenserer skolene på vanlig måte for lønns- og prisstigning. Antall elever forventes å øke i 2021-23, men vil bli redusert noe fra og med 2024. Budsjettet økes for å kompensere for flere elever de tre første årene, og reduseres deretter litt i takt med at elevtallet går ned i 2024. For de fleste skolene vil budsjettet for neste år ikke bli veldig forskjellig fra budsjettet i år.

Likevel møtes budsjettet med engasjement, frustrasjon og fortvilelse. Vi ser alt dette utspille seg i sosiale media, andre media og der skolefolk og foreldre møtes. Hva er årsaken, når ressurstilgangen til skolene har økt? For å forstå det, må vi se bak de tørre tallene. Ved inngangen til 2020 hadde om lag 20 prosent av skolene i Trondheim ansatt flere lærere enn det skolebudsjettet hadde penger til. Dersom disse skolene hadde hatt samme bemanning gjennom hele året, ville skolene i Trondheim hatt 50–60 millioner i merforbruk. Det går ikke. Det er urettferdig at noen skoler skal ha flere ansatte enn sammenlignbare skole. Det ble derfor gjennomført en nedbemanning på de skolene som hadde høyere bemanning enn andre. Slike prosesser er krevende for alle involverte.

Koronapandemien ga nedstengning av skolene og store deler av samfunnet fra 12. mars. Samtidig gjorde den økonomiske situasjonen i kommunen enhetene ble bedt av bystyret om å spare. Midt oppe i dette skal lærernormen gjennomføres. Det har ført til at noen rektorer har redusert antall ansatte som ikke er lærere. Dette har også vært krevende prosesser. Når kommunedirektøren foreslår å spare om lag ti millioner kroner i 2022 på en mer fleksibel oppfyllelse av lærernormen, virker det til å være en rød klut. Men det er viktig å forstå bakgrunnen for forslaget. Regjeringen har nedsatt et utvalg som har evaluert virkningen av lærernormen. Formannskapet i Trondheim sluttet seg til utvalgets syn på at: «loven også bør åpne for at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke har lærerutdanning, skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring og ha ansvar for slik opplæring på lik linje med lærere.».

LES OGSÅ: 108 millioner skole-kroner er ikke tullet bort

Trondheim kommune mener at også andre fagprofesjoner skal kunne ha undervisningsansvar. Når de økonomiske rammene ikke øker, innebærer økt bruk av andre fagprofesjoner enn lærere at skolene må kunne praktisere noe fleksibilitet i forhold til lærernormen. Det er opp til politikerne i bystyret å vedta budsjettet. Det er udekkede behov på omtrent samtlige av kommunens tjenesteområder, slik det er i alle kommuner. Skolene er ikke i noen særstilling. Vi skulle gjerne hatt mer ressurser både til skolene, eldreomsorgen, barnehagene, helsetjenestene, barnevernet og en rekke andre av kommunens tjenestetilbud.

Neste år kommer til å bli bedre, også om budsjettet vedtas som det ligger nå. Det gjelder også i skolen. De innsparingene som er iverksatt i år, håper jeg vi slipper å gjenta neste år. På tirsdag ble det lagt frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet som sikrer kommunene en mye bedre kompensasjon for koronakostnader, enn det vi har hatt i år. Det betyr at de enheter, også skoler, som får ekstrakostnader som følge av korona, med stor sikkerhet vil få de kompensert, og det tidlig i året. Da blir det lettere å planlegge driften, også for skolene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter