Det økte ressursbehovet i skolen har det ikke blitt tatt stor nok høyde for, verken lokalt eller nasjonalteder, skriver Geir Røssvoll, Utdanningsforbundet Trøndelag, leder Gry Camilla Thingstad, Utdanningsforbundet Trondheim.  Foto: Karina Lein

Kvalitet koster - læreren er skolens viktigste ressurs

13. november avviser kommunedirektøren påstanden om at statlige tilskudd til økt lærertetthet i grunnskolen har gått til andre formål. Utdanningsforbundet har over flere år stilt spørsmål om utviklingen av lærertetthet i Trondheim kommune i perioden 2014–2018 da kommunen mottok betydelige særskilte midler for å øke lærertettheten. Statistikk viser nemlig at lærertettheten i Trondheim ble redusert i denne perioden. Statistikken vi støtter oss på, er utarbeidet av Utdanningsforbundet på grunnlag av tall fra Utdanningsdirektoratet. Den viser at Trondheim er den av storbyene som har hatt størst reduksjon i lærertettheten, tilsvarende 31,3 årsverk i perioden.

Tallmaterialet og statistikken er blitt presentert for både kommuneledelsen og politikere fra posisjon og opposisjon flere ganger uten at vår framstilling har blitt tilbakevist eller kommentert før nå.

LES MORTEN WOLDEN: 108 millioner skole-kroner er ikke tullet bort

LES OLAF LØBERG: Det blir bedre neste år

Når lærertettheten er redusert i en periode hvor kommunen har fått økte tilskudd fra staten for å øke den, kan det ikke tolkes på noen annen måte enn at pengene har gått til andre formål, innenfor eller utenfor utdanningsområdet. Hvordan dette har skjedd regnskapsteknisk, er det ikke enkelt å få innsikt i. Men det kan godt være slik Wolden skriver at ekstra øremerkede penger fra staten er brukt på lærerressurser. Men det hjelper lite dersom kommunen reduserer sine egne investeringer i samme formål.

Da minstenormen ble innført i skoleåret 2018/2019, fikk Trondheim, i likhet med en del andre kommuner, problemer med å oppfylle denne fordi de hadde brukt de ekstra overføringene i årene før til andre formål. I stedet for å ta tak i disse problemene, har den administrative ledelsen i kommunen brukt tid og krefter på å argumentere mot minstenormene både for barnehage og grunnskole selv om disse er politisk vedtatt på nasjonalt nivå.

LES OGSÅ: «En fars bekymringer»

I 2019 foreslo kommunedirektøren å utsette den pålagte opptrappinga av minstenormen. Nå foreslår han altså å planlegge på grunnlag av en forventning om at normen vil forsvinne. Det grenser til uansvarlig når en kommunaldirektør foreslår at de politiske myndighetene i Trondheim skal gjøre vedtak på grunnlag av at en antakelse om at gjeldende regler vil forsvinne. Regjeringen har bestemt at minstenormen for lærertetthet skal evalueres. Resultatet av evalueringen vil foreligge først våren 2022. Kunnskapsdepartementet har uttalt at det er uaktuelt å vurdere eventuelle endringer i disse bestemmelsene før man kjenner resultatet.

Situasjonen i trondheimsskolen viser med all tydelighet hvorfor bestemmelsene om en minstenorm for lærertetthet er helt nødvendig. Håndteringen av regelverket fra skoleadministrasjonen i Trondheim sin side, viser også med all tydelighet hvorfor det var nødvendig å lovfeste minstenormen. I flere år brukte man i realiteten øremerkede midler fra Stortinget til andre formål. Den situasjonen kunne ikke fortsette. Wolden skriver at det foreslås å fordele ressurser til skolene som gjør at man samlet sette kan oppfylle bestemmelsene. Det er feil. Bestemmelsen gjelder på skolenivå, ikke som et gjennomsnitt for alle skolene i kommunen. Woldens påstand viser også hvor viktig det var at Utdanningsforbundet i diskusjonen forut for vedtaket fikk gjennomslag for at bestemmelsen skal gjelde på skolenivå.

I 2019, etter at minstenormen var innført, viste Grunnskolens informasjonssystem at grunnskolen på landsbasis hadde fått 1100 flere lærerårsverk siden 2018. Kommuneledelsen hevder at innføringen av minstenorm for lærertetthet har begrenset kommunens handlingsrom. Denne uttalelsen mener vi dekker over realitetene. Innføringen av minstenormen har synliggjort at skolebudsjettet er underfinansiert.

Oppslag i media denne høsten har vist at det forekommer brudd på denne normen, kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet er redusert og laget rundt elevene har forvitret. Minstenormen har synliggjort at det ikke er satt av nok midler til skoledrift. Det er skoleeier som har ansvar for at opplæringsloven blir ivaretatt. Det massive foreldreopprøret som eksploderte med Facebookgruppa «Foreldreopprøret i Trondheimsskolen», viser at vår framstilling av virkeligheten på vegne av våre medlemmer i skoler, barnehager og støttesystemene stemmer med den virkeligheten foreldrene opplever.

Vi forstår at det er svært krevende for både kommuneledelse og politikere å løse dagens utfordringer. Storsamfunnet må ta innover seg at samfunnet har endret seg mye på kort tid, og at det innenfor områdene til oppvekst og utdanning er blitt behov for økte ressurser for å kunne gi et godt nok tilbud. Det er dette foreldrene i Trondheim nå kjenner på kroppen. Det økte ressursbehovet har det ikke blitt tatt stor nok høyde for, verken lokalt eller nasjonalt. Dersom utdanningssystemet skal oppgraderes til det kvalitetsnivået som ligger til grunn i vedtatte lover, må det friske midler til sektoren.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter