Gi oss penger slik at det blir tilstrekkelig med folk på jobb, skriver Astrid T. Kjelsnes, hovedtillitsvalgt for Skolens landsforbund (SL).  Foto: Terje Svaan

Enda flere kutt betyr et dårligere tilbud!

Skal kommunen kutte mer i oppvekstsektoren nå, må man også være ærlig på at det faktisk gir et dårligere tilbud til alle barn og ungdom i Trondheim. De siste årene har det stadig blitt kuttet, og skolene i Trondheim har fått klar beskjed fra kommunens økonomer om blant annet å redusere spesialundervisningen og kutte vikarer. Innenfor skole og barnehage er det kuttet til margen. Når koronakrisa nå rammer med enda mer innstramming i kommuneøkonomien, har vi ikke mer å gå på.

LES OGSÅ: 50 ansatte må bort: Politikerne spenner beina under ungdommen

De siste to årene har det særlig vært spesialundervisningen som har fått gjennomgå. Kuttene som er gjort i skolene skulle reddes inn av lærernormen, men nå vil kommunedirektøren ta bort penger til den også. Her må vi ikke la oss lure. Hvis du har tre kaker, og tar bort én, så har du to kaker igjen. Tar du så bort én kake til, da har du ikke fått mer kake, du har bare én kake igjen. Det er akkurat det som skjer med skolebudsjettet.

Å ta bort lærernormen og dermed kutte i budsjettet til skolene, er å satse på færre ansatte og mindre hjelp til elevene. For å hjelpe hver enkelt elev, trenger vi tilstrekkelig med lærere på jobb. Det er det lærernormen handler om. Så uansett hva som skjer med den nye opplæringsloven, må Trondheim kommune budsjettere med nok lærere på jobb slik at elevene blir ivaretatt og får den opplæringa de har krav på. Vi anser det ikke som forsvarlig at kommunen styrer bevisst mot lovbrudd og forventer at det blir ryddet opp i dette før budsjettet blir vedtatt.

De siste årene har det vært stor overtallighet på skolene. En konsekvens av dette er at miljøpersonalet nesten er borte, og de få som er igjen har stadig oftere deltidsstillinger. Elevene som går på SFO, trenger voksne som ser dem gjennom dagen. Voksne som har oversikt over hva som skjer på skolen, og derfor vet hvorfor Sara er lei seg. Eller voksne som kan se at Johannes, som strever med lesing, blomstrer i SFO-tida. Miljøpersonalet er en uvurderlig ressurs når det gjelder å se elevene. Nå er de nesten utradert fra skolene i Trondheim.

Å opprettholde en god fellesskole er et viktig gode for samfunnet. Da kan vi ikke stadig kutte i finansieringen. Skal skolen være et godt sted å være for alle, må vi ha nok lærere og miljøpersonale på jobb. Vi må også ha en solid pedagogisk psykologisk tjeneste (ppt) som faktisk får gjort de utredningene som trengs. Skolene må få den veiledning som trengs, og elevene som trenger det må få den faglige og sosiale støtten som trengs på et tidlig tidspunkt. Det er dette som sikrer tidlig innsats for både samfunnet og den enkelte. Slik vi har stelt oss nå, er laget rundt eleven nesten borte. Skolene må etter beste evne sette inn provisoriske tiltak etter eget skjønn mens de venter på at ppt skal bli ferdige med sine utredninger, ofte langt etter fristene på grunn av utilstrekkelig bemanning.

LES BAKGRUNN: Over 50 årsverk må bort. - Vi går rundt her og er litt sjokkskadde

Bemanningsnorm i både å skole og barnehage handler om barnas beste. Det handler om å være nok folk på jobb til å se og hjelpe hvert enkelt barn. Da vil flere barn føle seg som en del av fellesskapet, og de barna og ungdommene som trenger det får hjelp der de er.

Trondheim kommune skryter av at vi skal jobbe med relasjonell velferd. Det å ha gode relasjoner handler om å ha tid. Tid til den lille praten, tid til å stoppe opp og lytte. Tid til å trøste og hjelpe. Tid til undre seg sammen. Tid til å bli kjent. Tid å lære i sitt eget tempo. Tid til å ikke stappe alle unger ned i samme boks. Tid til å tilpasse så alle føler mestring. Tid til å snakke med foreldrene sånn at vi kan spille på samme lag. Tid til å snakke med en kollega slik at vi sammen kan se hvilke unger som trenger oss litt ekstra. Tid til å diskutere gode faglige opplegg for ungene.

Jo mer vi løper på jobb, desto mindre tid har vi til å se elevene og færre får vi til å hjelpe. Alle som jobber med mennesker vet at tid en nøkkelen. Vi må få tid til å gjøre den jobben vi er pålagt, ikke bare velge bort fordi vi ikke rekker. For å få den tiden må vi ha nok folk på jobb.

LES OGSÅ: Mister 280 millioner – må nedbemanne 160 årsverk i kommunen

Så fra oss i skolen, i barnehagene, i laget rundt eleven; det er nok kutt nå. Gi oss penger slik at det blir tilstrekkelig med folk på jobb. Foreldrene sender oss det viktigste de har, da må vi sørge for å gi barna deres et godt opplæringstilbud innenfor optimale sosiale rammer. Oppvekstfeltet er samfunnets viktigste investering for framtida. Vi i Skolenes landsforbund forventer at politikerne viser at de forstår dette. Det må legges nok penger på bordet til både lærernorm og spesialundervisning. Kommunen kan starte med å endre handlingsregelen slik at man går fra 2,5 i overskudd til 1,75 (slik KS krever).

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter