Faksimile Adresseavisen 24. oktober.  Foto: Faksimile Adresseavisen

Kommunen svarer om programmering: Vi har flere av de samme erfaringene

Fagfornyelsen som nå er under innarbeiding i skolen har med seg flere endringer, der én av de mer fremtredende er at elevene nå skal lære programmering og algoritmisk tenking. Dette skal være med å bidra til en forståelse av både hvordan teknologien vi bruker egentlig fungerer og av digitaliseringens samfunnsmessige konsekvenser.

I lys av dette skulle kanskje programmering vært et eget fag. Dette er et av momentene Joakim Høyland peker på i sitt innlegg i Adresseavisa 24. oktober. Men i læreplanreformen som nå er under innføring i trondheimsskolen, handlet det om fornyelse av fagenes innhold og ikke om rammer og timetall. Dette er også, som Østerås og Andersen i Utdanningsdirektoratet påpeker, en del av digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen. Begge disse faktorene har sammen bidratt til at programmering ikke eksisterer som eget fag, men som en kompetanse i fire relevante fag - matematikk, naturfag, musikk og kunst og håndverk.

Trondheim kommune har gjort seg flere av de samme erfaringene Høyland og flere engasjerte lærere og ildsjeler har, nemlig at det fremgår som svært utydelig hva som er «nok kompetanse» for å kunne undervise i programmering. Utdanningsdirektoratet har på sin side utviklet en kompetansepakke (MOOC) i programmering for lærere som de selv vedgår ikke gir tilstrekkelig kompetanse for å undervise - en problemstilling Trondheim kommune allerede har løftet frem.

Videreutdanning er en utfordring. Universitets- og høgskolesektoren klarer ikke å tilby nok studieplasser i programmering for å imøtekomme skolens behov i dag. Samtidig har skoleeier én hovedmålsetning med videreutdanning frem mot 2025, nemlig at lærerne oppfyller de nasjonale kompetansekravene for å kunne undervise i fagene sine. Da blir det mindre spillerom til programmering.

Løsningen for trondheimsskolen blir derfor å lage en konstruksjon for etterutdanning, og vi kan melde om at prosessen allerede er i gang. Det skal om kort tid opprettes en arbeidsgruppe som skal planlegge organisering, innhold og omfang av etterutdanningstilbud, samskapt med lærere, representanter fra rektorene, forbund og eksterne samarbeidspartnere. Denne etterutdanningen håper vi kan brukes som modell for utvikling av kompetansepakker både i «Desentralisert ordning for kompetanseheving i skolen» (DEKOM) og også i «Regional ordning for kompetanseheving i barnehagen» (REKOM). Derfor vil vi også invitere NTNU og Malvik kommune til å bidra i arbeidsgruppa. I første omgang retter vi tilbudet mot ungdomstrinnet i fagene matematikk og naturfag. Det er her skoen trykker mest, men tilbudet skal også på sikt kunne tilbys lærere på barnetrinnet og i fagene musikk og kunst og håndverk. Skolene vil også få en liten innsprøyting av programmeringsutstyr gjennom en av tilskuddsordningene i «Den teknologiske skolesekken».

LES OGSÅ KRONIKKEN: Nasjonale prøver og høstjakta

Som en del av DEKOM-satsingen i Trondheim og Malvik er det allerede opprettet en kompetansepakke som går under navnet «Skapende aktivitet i klasserommet». Under stikkordene skaperkraft, skaperglede og utforsking får lærere en tverrfaglig kompetanse i programmering og ny teknologi med vekt på hvordan det kan undervises på en god måte om disse temaene. Denne kompetansepakken ønsker vi å fortsette med, og vi inviterer flere skoler til å delta.

Å vente med innføring av programmering i skolen ville ikke vært hensiktsmessig. Skoleeier ønsker seg tydeligere støttesystemer for å kunne møte skolene behov for kompetanseløft i programmering. Det er derfor ønskelig at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet samarbeider med universitets- og høgskolesektoren for å øke kapasiteten på deres videreutdanningstilbud.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter