Den økonomiske situasjonen i Trondheims-skolen per 4. november 2020 er prekær, skriver Marit Magnussen Nordbotn, rektor Charlottenlund barneskole i dette debattinnlegget.  Foto: privat

Vi er ikke i nærheten av å nå lærernormen

All ære til de flotte ansatte på Charlottenlund barneskole - og alle de andre skolene i Trondheim - som møter elevene like entusiastiske hver morgen, selv når de har fått beskjed om nye kutt i ressursene. Som rektor har jeg et sterkt ønske om å være ute blant elevene, men lykkes i alt for liten grad med det mellom rapporteringer og møter. Heldigvis, før det ringer inn om morgenen klarer jeg ofte å få til et lite 10-minutt. Her en morgen stod bettutta far ved 1. trinnsinngangen, for sønnen på seks år nekta å gi faren klem før han gikk inn i skolebygget - «hadde det ikke vært korona skulle du fått en av meg», sa læreren. De ansatte fortjener også i høy grad klemmer. Men mer enn det fortjener de at vi har ressurser nok til å utføre den jobben vi er satt til.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Rektordebatten fortsetter: Vi trenger støttende ledelse fremfor styring og kontroll

I utgangspunktet er det gjort grep de siste årene som vi trodde skulle bidra til en styrking av skolen og en sikring av nok lærere til undervisning - og alle de andre oppgavene som skolen er pålagt. Men, etter hvert som lærernormen skulle gjennomføres forstod vi at midler til lærernorm ikke kom i tillegg til - men i stedet for - midler vi allerede hadde. De første årene med lærernorm ble vi tett fulgt opp fra skoleeier når vi rapporterte i GSI (Grunnskolens Informasjonssystem). Vi ble så tett fulgt opp at dersom vi ikke fylte lærernormen ble vi direkte kontakta med beskjed om å se på tallene en gang til - fordi det var helt uakseptabelt at en skole ikke nådde lærernorm.

LES OGSÅ: Rådmannen vil utsette lærernormen i Trondheim

I dag er det ikke slik. På min enhet er vi ikke i nærheten av å nå lærernormen. Særlig er det utfordrende på 1. - 4. trinn. Det skyldes ikke at vi fyller alle spesialpedagogiske behov og bruker så ekstremt mange timer der. Etter de kutt vi nå må gjøre ligger vi 1,5 lærerstilling under lærernormen etter at vi har telt absolutt alle timer vi har delt ut. Så selv uten et eneste spesialpedagogisk behov hadde vi ikke nådd lærernorm. I tillegg har vi redusert ledelsen med 1 avdelingsleder og 1 spesialpedagogstilling dette skoleåret.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Å styre eller lede - det er spørsmålet

Og hvorfor er det alvorlig? Det er alvorlig fordi det begrenser våre muligheter til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Vår oppgave er å sørge for faglig og sosial mestring, læring og utvikling for alle barn. Det innebærer å bygge et godt læringsmiljø (et miljø som fremmer helse, trivsel og læring, som Opplæringsloven krever) samtidig som vi ivaretar den enkeltes behov. Vi skal se den som har kranglet med noen hjemme, motivere til læring den som ikke har tro på seg selv og hjelpe i gang den som synes det er vanskelig å konsentrere seg. Vi skal ha lesekurs, regnekurs og begrepstrening. Vi skal svare ut foresatte som er bekymra for at barnet ikke har gode venner, ivareta elever som forteller om krangling etter fotballtrening, at de ble kasta ut av chatterommet, eller ikke fikk være med på gruppa som spilte Fortnite kvelden før. Og kanskje er en av lærerne på trinnet fraværende, så du har fått dobbelt så mange elever og må ta et ekstra tilsyn i tillegg.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Programmering er viktig i dagens skole

Etter endt arbeidsdag, når ansatte har ivaretatt alle disse oppgavene i minimum fem klokketimer og på en god dag rukket å spise brødskiva si - skal de være klar for utviklingsarbeid. Vi har fått en ny læreplan - det viktigste som har skjedd i norsk skole på 14 år! Jeg forventer selvsagt at de er påkobla og inspirert til å lære om det doble hensynet i verdigrunnlaget i ny overordna del, sette seg inn i tverrfaglighet eller livsmestring og få felles forståelse om begrepet dybdelæring. Eller kanskje de skal sette seg med plan for fysisk aktivitet i skole og barnehage som nettopp har blitt vedtatt av Bystyret?

LES OGSÅ: - Over 100 mill. er brukt til andre ting enn lærerstyrking i Trondheim

Jeg pleier å gjenta - både for mine egne ansatte og for min egen del - den newzealandske forskeren Viviane Robinson sitt sitat om at «the main thing is to keep the main thing the main thing». Hovedsaken er god opplæring, og å sørge for faglig og sosial mestring, læring og utvikling for alle de 650 elevene på Charlottenlund barneskole. Men vi trenger ressurser dersom vi skal klare å løse de oppgavene som er gitt oss og svare ut de forventninger som ligger til skolen. Lærernormen er et strikt minimum dersom vi skal kunne klare å gjøre jobben - og selv den har vi ikke nok midler til.

Den økonomiske situasjonen i Trondheims-skolen per 4. november 2020 er prekær.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hovedsaken er god opplæring, og å sørge for faglig og sosial mestring, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsbilde) 
        
            (Foto: GORM KALLESTAD NTB)

Hovedsaken er god opplæring, og å sørge for faglig og sosial mestring, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsbilde)  Foto: GORM KALLESTAD NTB