Det har den siste tiden vært diskusjon rundt hvordan NTNU skal gjennomføre skoleeksamen og samtidig ivareta smittevern, skriver debattanten. Bildet viser rektor Anne Borg.   Foto: Richard Sagen

Det er mange alternativer til vanlig eksamen

Korona og økende smitterisiko har satt fart i diskusjonen om eksamensgjennomføringen ved NTNU. Skal det være skoleeksamen eller hjemmeeksamen? Det har den siste tiden vært diskusjon rundt hvordan NTNU skal gjennomføre skoleeksamen og samtidig ivareta smittevern. Dette kan være riktig tidspunkt for å vurdere om skoleeksamen er den vurderingsformen NTNU bør fortsette å legge vekt på, eller om det uavhengig av smittesituasjon er mer fordelaktig for både universitet og studenter med mer kontinuerlig vurdering i løpet av semesteret. Her foreligger sannsynligvis mye god forskning NTNU kan la seg inspirere av, men jeg ønsker å bidra med ett eksempel på et alternativ til skoleeksamen.

LES OGSÅ: Ingen privat bedrift ville stappet hundre ansatte i samme rom i mange timer

Som PhD-student var jeg høsten 2019 på et utvekslingsopphold i Seattle i USA ved University of Washington. Jeg fulgte et masterkurs: «Planning for People and Freight» ved instituttet Civil and Environmental Engineering. Kurset ble gjennomført med to forelesningsøkter per uke, hadde en tverrfaglig tilnærming og med bruk av flere gjesteforelesere. Det var rundt 40 studenter som deltok på forelesningene. De fleste med ingeniør-, arkitekt- og geografifag i ballasten.

Eksamen utgjorde 40 prosent av standpunktkarakteren, og var en gruppeeksamen for 3-4 studenter. Evalueringen var basert på ti minutters presentasjon foran en sammensatt eksemensjury fra fakultetet og en ti siders skriftlig eksamensbesvarelse fra hver gruppe. I løpet av semesteret ble det gjennomført i alt ti lesequiz med to korte spørsmål som start på forelesningen.

Svarene ble samlet inn og vurdert med karaktersetting. Åtte av de ti beste vurderingene utgjorde i sum 15 prosent av standpunktkarakteren. Ikke bare motiverte det til at studentene kom forberedt til forelesningene, det stimulerte også til engasjement og gode diskusjoner som en sentral del av forelesningene. Jevnt fordelt gjennom semesteret hadde vi seks innleveringsoppgaver (i gjennomsnitt to sider per oppgave). Innleveringsoppgavene utgjorde 30 prosent av karakteren i faget. Midtveisevalueringen, som utgjorde 15 prosent, ble gjennomført med innlevering av skriftlige besvarelser fra hver elev.

LES OGSÅ: Da eksamen ble avlyst, lærte elevene mer på skolen

Kravet var at tre av i alt seks problemstillinger skulle besvares skriftlig, en A4-side per problemstilling. Internett var selvsagt et hjelpemiddel, og problemstillingene var utformet slik at vi som studenter skulle vise at vi forstod sammenhenger mellom flere tema som det hadde vært forelest i. Dato for lesequizene, innleveringsoppgaver, midtveisevaluering og endelig eksamen ble presentert på introduksjonsdagen for kurset. For innleveringsoppgavene, midtveisevaluering og endelig eksamen hadde vi for hver én til to uker til å jobbe intensivt med besvarelsene.

Dette kurset og mange andre av kursene ved universitetet hadde altså ingen avsluttende skoleeksamen. Derimot var det kontinuerlig vurdering underveis med ulike verktøy som her er beskrevet. I tillegg til motiverte studenter, bidro det til aktive forelesningstimer med mye diskusjon både mellom studentene og med foreleserne. En bonus var at studentene ble raskere kjent med hverandre og etablerte relasjoner de dro nytte av gjennom semesteret. Dette som innspill til dagens eksamensform ved NTNU. Det er mange alternativer til den tradisjonelle skoleeksamen, spesielt i kurs der man ikke setter to strek under svaret, for å vurdere studentenes kunnskapsnivå.

LES OGSÅ: Slår alarm om studenthjem

LES OGSÅ: 340 NTNU-studenter ventet i tre timer for å levere eksamen

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter