Foto: PRIVAT

Åfjord Pride har gjort noe med meg. Det kjennes!

Mandag 12. oktober var det flaggseremoni ved rådhuset i Osen. Ordføreren heiste regnbueflagget, og skoleungene danset Bli-med-dansen ikledd ukas uniform: Rosa hettegenser med påskrifta «Æ e stolt tå den æ e, uansett!». Seremonien innledet Mangfolduka i Osen, ei innholdsrik uke med tankevekkende aktiviteter. Kanskje vil det forme holdninger hos barn, kanskje vil det endre holdninger hos ungdom og voksne? Kanskje endres ordbruk og adferd.

Regnbueflagget ble heist i nabokommunen Åfjord også, for det var der det virkelig skulle foregå, og der skulle osingene avslutte Mangfolduka si på Fosens første Pride-arrangement lørdag 17. oktober.

LES OGSÅ: Han fikk denne sms-en fra broren: «Hei, jeg er homofil. Kommer du til å melde deg ut av slekta?»

Oppvarminga til lørdag gikk godt. Festivalsjef Anna var på skolebesøk og fikk gode tilbakemeldinger, Fosna-Folket endret headlineren sin til regnbuefarger, og «skeiv kjærlighet på bygda» var tema i lokalavisa uka gjennom. Regnebuemesse i kirka hadde blitt godkjent av tre menighetsråd, og Kristian prest forberedte det som ble en vakker og meningsfylt opplevelse. Det kom sterke hilsninger fra utflytta fosninger, historier om å føle at bygdekulturen ble for snever og trang den gangen de dro.

Lørdagen kom med haglskurer og ruskete vær, men hva gjorde vel det! Det kom folk fra alle Fosen-kommunene, alle billetter var utsolgt, og paraden ble nok lengre enn planlagt. Symbolikken var sterk da regnbuen viste seg akkurat idet Pride-paraden endte opp ved Åfjordshallen.

LES OGSÅ: De ble arrestert og møtt med tåregass for å kjempe for de skeive - nå får de Studentenes fredspris

Det var god stemning hele dagen, det var humor og alvor, det var sterke historier og ren underholdning, og attpåtil godt bakverk fra det lokale bakeriet i kiosken. Det var representanter fra organisasjoner og politiske parti, det var superkjendiser og lokale helter, tre ordførere med tre ulike oppgaver, det var unge og gamle, - det var en fantastisk følelse av at «alle» var der. Jeg er overbevist om at dagen gjorde noe med oss, og fortsatt gjør den det.

For Åfjord Pride har gjort noe med meg, det kjennes. Det er ikke lett å sette ord på hva det er, men det er enklest å si at jeg har blitt mer glad i Åfjord-samfunnet. Og så har jeg fått et nytt forhold til ordet annerledes. For hva betyr egentlig det? Annerledes enn hva – hva er referansen? Er det et tyranniserende flertall, intetsigende gjennomsnitt eller et bedrevitende og dømmende ego? Mulig det ofte er det siste fordi det er enklest å sammenligne med seg selv. Nei, ordet annerledes har en vond bismak når det handler om folk, så nå har jeg montert ei lita «varsellampe» i hjernen, den plinger når «annerledes» dukker opp som merkelapp på mennesker.

LES OGSÅ: Jeg elsker at du flagger med flagget vårt, Trondheim kommune, men hvor blir det av arbeidet?

Pride er viktig. Pride er en kamp for retten til å være glad i den man vil uten å bli diskriminert eller utsatt for sjikane eller voldshandlinger. En selvfølge liker vi å tro i dagens Norge, men det er ikke helt slik enda – ting tar tid. Fram til jeg var 12 år, i 1972, var «skeiv kjærlighet», homofili, kriminelt; sidestilt med seksuelle overgrep mot dyr, i samme lovparagraf. Loven ble endret det året. Jeg kan ikke huske det var et tema i datidens skole.

Løfter vi blikket og ser utover Norges grenser, er ikke utviklinga særlig positiv i vårt europeiske nabolag. I Polen har 100 kommuner erklært seg for «homo- og transfrie soner». EU-finansierte Rainbow Europe varsler i sin rapport om LHBT-personers levekår i 2020, at offentlig hatprat er økende i land som Tsjekkia, Finland, Hellas, Ungarn, Portugal, Spania og Tyrkia.

LES OGSÅ: Nesten tusen gikk i fakkeltog i Trondheim

Ei slik utvikling er egentlig en trussel mot mangfoldet. Motsatsen til mangfold er monokultur, og fra landbruk og biologi vet vi at monokulturer er usunne, sårbare og lite bærekraftige. Det klassiske bildet på det er gresshoppesvermer som fortærer enorme kornåkre på prærien. Å utvikle mangfoldskultur krever mer av oss enn å dyrke monokulturer. Kanskje må vi anstrenge oss for å forstå den nye naboen som snakker et gebrokkent norsk, vi må samle mot til å si fra når praten over kaffekoppen blir baksnakking, vi må tenke oss om før vi jatter med i et eller annet ekkokammer på det store internettet.

Pride er ikke bare en kamp for menneskerettigheter, det er først og fremst en feiring av kjærligheten; om den er rettlinjet, vinglete eller skeiv. Og akkurat det å feire sammen med så mange flotte folk på Åfjord Pride, var en rørende sterk følelse. En av mine fordommer står for fall: «Mangfold har bedre vekstvilkår i passe store byer enn på bygda.» Jeg er ikke så sikker lenger.

Åfjord Pride har styrket trua på at små lokalsamfunn også kan utvikle en robust mangfoldskultur og dermed «vinne framtida»! Axel Frønes sine ord pryder T-skjorta til Åfjord Pride, de er geniale:

Vi er ikke like

vi er forskjellig

like forskjellige

Så ja, jeg er overbevist; Åfjord Pride vil forandre Fosen!

LES OGSÅ: Politiet med unnskyldning til homofile

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter