Jeg opplever at mine kolleger er positive til å lære seg programmering, men samtidig har de et ønske om være profesjonelle i yrket sitt, skriver Joakim Høyland  Foto: Rune Petter Ness

Hva kreves av lærer nå når programmering står på timeplanen?

Jeg skriver dette leserinnlegget som ungdomsskolelærer, kursholder i programmering, og masterstudent i matematikkdidaktikk ved NTNU, der jeg for tiden skriver masteroppgave om programmering i matematikk.

Fra høsten 2020 har skolene fått nye læreplaner med store og små endringer, der en av flere endringer er at programmering skal inn i skolen. Det er blitt presentert mange argumenter for hvorfor vi som samfunnsborgere bør ha mer kunnskap om IT og programmering. Et av de viktigste argumentene jeg selv har kommet over, men som man sjelden hører, er hvilken makt utviklere har, og stadig kommer til å få mer av, i samfunnet.

LES OGSÅ: 1,5 milliarder til digitalisering

Hver dag er vi brukere av grensesnitt som utviklere har laget, designet og programmert. De er med på å bestemme hvilke muligheter brukeren skal ha, og ikke minst, hvilke begrensninger som skal ligge i programmet. Jeg opplever daglig at min kreativitet eller effektivitet blir begrenset av et grensesnitt. La det likevel være klart at jeg er veldig glad for at programmering skal inn i skolen, slik at vi alle får kunnskap nok til å følge med på, passe på og kan stille større krav til utviklere.

I en ideell verden hadde alle lærerne som skal undervise i programmering, fått videre- eller etterutdanning i programmering før læreplanen ble iverksatt, men den gang ei. Slik jeg ser det må lærerne lære seg ikke bare ett nytt fag, men to. Vi må lære oss faget programmering, men vi må også lære oss programmeringsdidaktikk (læren om undervisning). I tillegg må vi kunne klare å koble programmering opp mot de skolefagene det er blitt integrert i – matematikk, naturfag, musikk, og kunst og håndverk.

LES OGSÅ: 40 millioner til nytt forskningssenter på Tyholt

Når jeg ser tilbake på hvordan innføringen av programmering har vært, så mener jeg det er blitt gjort tre feil. Bestemmelsen om å innføre programmering som en integrert del av andre fag er basert på et svakt kunnskapsgrunnlag, siden det er gjort lite forskning på dette feltet. Det er heller ikke utarbeidet en synlig plan for hvordan lærerne skal få den nødvendige kompetansen de trenger. Og til sist: Utdanningsdirektoratet selv ser heller ikke ut til å vite hvilken kompetanse lærerne trenger.

Jeg opplever at mine kolleger er positive til å lære seg programmering, men samtidig har de et ønske om være profesjonelle i yrket sitt. Derfor oppfordrer jeg alle berørte lærere om å legge press på skoleledelse, skoleeiere, Utdanningsdirektoratet og politikere slik at vi kan få utarbeidet en god plan, med nok tid og ressurser til å gjennomføre nødvendig videre- og/eller etterutdanning. Profesjonelle lærere gir økt kvalitet på undervisningen!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter