Uro i rådhuset, Hilde Opoku og Rita Ottervik  Foto: Terje Svaan

Derfor støtter jeg etableringen av et helt nytt parti

Bak det noe kjedelige navnet er tilsynelatende et radikalt parti i støpeskjeen.

«Med egne ord»: I forrige uke ble det klart at tre trøndere som tidligere har tilhørt Krf og MDG går inn i partiet Sentrum, deriblant Hilde Opoku. Adresseavisen har bedt Opoku om å forklare bakgrunnen:

Vi lever i en brytningstid hvor mye står på spill for menneskeverdet og livsgrunnlaget vårt. Samtidig har det partipolitiske landskapet i Norge, og andre steder i verden, vært turbulent og i endring de siste par årene. Ideologiske dogmer står i veien for nødvendig fornyelse, valgløfter er brutt, personfokus har tatt mye oppmerksomhet og debattklimaet har blitt hardt og tidvis lite konstruktivt. Velgermobiliteten tyder på at mange er usikre på hvor de skal plassere sin stemme.

LES FLERE innlegg fra spalten «Med egne ord»: Synne Rosenlund (18): Dette gir oss i det svarte samfunnet makten til å vise og tale vår frustrasjon

Tidligere var politisk tilhørighet et livslangt prosjekt, som også gjerne gikk i arv. Selv har jeg aldri stått i eller definert meg selv i sentrum av noe som helst, inkludert det politiske sentrum, og avfeide derfor i utgangspunktet det nye initiativet. Etter å ha blitt utfordret til å bidra inn med humanistiske og dypøkologiske tanker, ble jeg imidlertid veldig nysgjerrig på prosjektet. Bak det noe kjedelige navnet er tilsynelatende et radikalt parti i støpeskjeen. Med mål om å være brobygger mellom meningsmotstandere, og avpolariserende rundt vår tids viktigste tema: likeverd, flyktningkrisen, klimakamp og internasjonalt samarbeide - og med en pragmatisk holdning til virkemiddelbruk ut fra hva som er hensiktsmessig for måloppnåelse - kan det ha noe for seg.


LES BAKGRUNN: With, Opoku og Hildrum til nytt parti

Å legge bærekraftmålene og menneskerettighetene til grunn som verdiplattform for et parti i etableringsfasen, er både nyskapende og litt trist. Trist fordi vi heller ikke i Norge kan ta disse prinsippene for gitt lengre. Nyskapende fordi så vidt jeg vet er ikke noe tilsvarende gjort på seriøst vis tidligere. For en som har jobbet med å analysere og operasjonalisere konseptet bærekraftig utvikling i 25 år, er det å basere et politisk parti på bærekraftmålene interessant. Fra å anse dette utgangspunktet som merkverdig, har jeg etter noen runder i tenkeboksen kommet fram til at det kan være en genistrek. Det gir et politisk fundament fra starten av som dekker hele spekteret av saker fra å sikre ett anstendig arbeidsliv, kvalitet i utdanningen, rettferdig fordeling av ressurser, skape mangfold og innovasjon samt jobbe for dagsaktuelle saker som å redde livet i havet - alt innen rammene av Paris-avtalen og snart også en handlingsplan for biologisk mangfold.

Catrine Næss: Jeg har vært heldig. Nå kan jeg delta i livet igjen

Selv om det høres radikalt ut, er dette et minimumsfundament som man etter hvert kan bygge videre på. Samtidig er plattformen utviklet gjennom dialog og forhandlinger på tvers av sektorer og land i over 30 år – altså et slags minste felles multiplum. Mer sentrum enn det er det vanskelig å få til.

Nå er det slik at regjeringa og norske kommuner er i ferd med å utarbeide handlingsplaner for bærekraftsmålene. En prosess jeg har fulgt tett siden forrige runde med Lokal Agenda 21 tiltak rundt om i landet på 1990-tallet. Den gang som nå er prosessene drevet fram av administrativt ansatte, KS og frivillige ildsjeler. Med effektiv digital kommunikasjon mellom aktørene og spesifikke indikatorer, er sannsynligheten for å lykkes større i dag enn den gang på det som kan måles og forbedres gjennom teknisk tilrettelegging. En større utfordring er det som handler om omstilling basert på verdisyn og holdningsendringer. Så langt har ingen politiske parti tatt synlige standpunkt til noen av delene.

Her hjemme begynner diskusjonen om det grønne skiftet å befeste seg også i de store partiene, men det handler ikke bare om de nye arbeidsplassene og teknologisk utvikling. Vi har en velferdsstat som også må omstilles og reformeres - hvordan kan vi forenkle og ta ut merverdien av for eksempel automatisering? Kan grunninntekt være et alternativ? Hvordan kan det å eliminere utenforskap og vise omsorg i de mest sårbare faser av livet bli mer enn ord? Er det mulig å se for seg at de etablerte partiene som har bygd dagens systemer også vil føre an i omstillingen? Hvem skal bygge bro mellom distriktsinteressene og det urbane?

For meg har kårene for mennesker og miljø alltid stått i sentrum. Jeg synes det er interessant at et helt nytt parti har begynt å diskutere disse temaene i sammenheng igjen, og at de flytter sakene fra pressgrupper og såkalte fløyparti til politikkens sentrum. Når initiativtakerne i tillegg er rause og inkluderende folk, har jeg tatt utfordringen med å bidra i utformingen av budskapet for å samlet inn nok underskrifter til å danne Partiet Sentrum. Utover det har jeg ingen partipolitiske ambisjoner.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter