Visning, Dyre Halsesgate, Solsiden, dobbeltvisning, Notar, Eiendomsmegler1, enebolig, leilighet, bolig, megler,  Foto: Vegard Eggen

Hvis forslagene går gjennom, vil boligprisene i Trondheim stige

Denne høsten skal politikerne ta viktige beslutninger knyttet til byutvikling og boligbygging i Trondheim. Disse beslutningene handler om mer enn transport, jordvern og bebyggelse. Det handler også om hvor mye vi ønsker at bolig- og leieprisene skal stige. Derfor handler det om hvor stor økning i de økonomiske og sosiale forskjellene vi ønsker oss og er villige til å akseptere. Byplankontoret har i høst kommet med forslag til utbyggingsrekkefølge for boligutbygging i Trondheim. Denne er for tiden til politisk behandling. Med kommuneadministrasjonens forslag vil bolig og leieprisene stige. Dette vil i neste omgang føre til økte økonomiske og sosiale forskjeller.

LES OGSÅ: Hvorfor boliger på Øvre Rotvoll er et godt miljøvalg

Administrasjonen foreslår betydelige innstramminger i mengden areal som kan benyttes til boligbygging i Trondheim. Nærmere bestemt foreslås det kutt tilsvarende 15 000 boliger. Dette vil påvirke boligprisene gjennom flere kanaler. Tomteprisene vil stige og byggekostnadene vil stige ettersom mange av de billigste tomtene å bygge på blir foreslått tatt ut av dagens reserve. I tillegg vil utbyggernes profitt øke fordi kommunen har vist seg uforutsigbar, noe som medfører økt risiko. Denne økte risikoen vil utbyggerne kreve en ekstra gevinst for å ta på seg.

Vi vet at kommunenes arealpolitikk har svært mye å si for utviklingen i bolig- og leieprisene. Dette kan illustreres ved å sammenligne den historiske boligprisutviklingen i ulike norske storbyer som har ført en ulik arealpolitikk. Kristiansand er den av storbyene i Norge som i størst grad har lagt vekt på at boligprisene ikke bør stige for mye. For 12 år siden var boligprisene i Trondheim og Kristiansand tilnærmet like, med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på henholdsvis 25 000 kroner og 24 000 kroner.

LES OGSÅ: Det er solgt flere boliger i år enn i fjor

Tolv år senere har kvadratmeterprisen i Trondheim steget til 47 000 kroner (prisøkning på 88 prosent), mens prisene i Kristiansand er på mer beskjedne 31 000 kroner (prisøkning på 29 prosent). Boligprisene i Trondheim har med andre ord steget med nesten 60 prosentpoeng mer i løpet av disse 12 årene. Det er ikke noe vi bør ta lett på. Dersom vi er opptatt av fordelingspolitikk og fattigdom burde vi prøvd å få til en prisutvikling mer på linje med Kristiansand. Nå risikerer vi at utviklingen går i stikk motsatt retning.

Mange av oss merker lite til boligprisstigningen og mange blir rikere, men for personer i etableringsfasen og for lavinntektsgrupper som er tvunget til å leie har bolig- og leieprisstigningen store negative konsekvenser. Økte boligpriser vil gjøre det vanskeligere for de uten bemidlede foreldre å kjøpe seg bolig, mens økte leiepriser kan gjøre at mange lavinntektsgrupper vil få enda mindre å rutte med etter at kostnadene til bolig er dekket.

LES OGSÅ: Enebolig i Trondheim solgt til rekordpris

De fattigste leietakerne bruker ofte halve inntekten sin etter skatt på husleie. I så fall trenger de en inntektsøkning på 10 prosent for å kompensere for en husleieøkning på 20prosent. Mange flere risikerer dermed å havne i en fattigdomsfelle. Hva politikerne beslutter når det gjelder byutvikling og boligbygging, har veldig stor betydning når det gjelder økonomiske og sosiale forskjeller. Det ser ikke spesielt lyst ut med de foreslåtte endringene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen 

Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen