Så ja, vær gjerne en god nabokjerring, men da må du sette barnet først, skriver debattanten.   Foto: TV 2

- Kari Hovde på ville veger

Kari Hovdes kommentar «Når barn blir avhengige av nabokjerringa» 15. oktober kan ikke stå ukommentert. Hun skriver at det kan være en belastning å si fra til barnevernet fordi mange meldinger blir henlagt, og avslutter som følger: «Det kan skyldes at saken ikke er alvorlig nok for barnevernet. Men det kan være alvorlig nok for barnet. Da må vi være den som tør å snakke med foreldre og barn. Spørre hvordan det egentlig står til. Men det krever sin modige nabokjerring å banke på naboens dør.». Dette kan dessverre lett oppfattes som det stikk motsatte av følgende råd fra barnevernsbarna i Forandringsfabrikken, slik de oppsummerte det i rapporten «Klokhet mot vold» i 2016.

Albert H. Collett.  Foto: NTB Tema

LES OGSÅ: Barnevernets mann misbrukte Per-Harald

LES OGSÅ: De glemte barna

Forklar oss ærlig hva dere gjør hvis vi forteller om vold. Hvem får vite hvis vi forteller noe vondt eller skummelt? Dere må vise oss at dere samarbeider med oss hele veien. At dere ikke brått har gitt info videre og forsvinner. At dere ikke forteller noe videre uten at det er avtalt med oss. Ofte tester vi dere, for å se om dere er til å stole på. Mange av oss har tidligere opplevd at voksne forteller videre.» Budskapet var det samme da Forandringsfabrikken presenterte boka «Klokhet mot vold og overgrep» dagen før Hovde hadde sin kommentar på trykk: «Vi opplever ofte at det vi forteller løpes videre med. At de ringer til foreldre og spør,» som en av ungdommene sa til NRK Midtnytt 14. oktober.

I flere år jobbet jeg for bladet Fosterhjemskontakt, og hadde mye kontakt med Landsforeningen for barnevernsbarn. Det som sitter igjen aller best, er det altoverveiende budskapet fra barnevernsbarna: Hvorfor grep dere ikke inn tidligere? Da er jeg redd Kari Hovdes oppfordring om å banke på naboens dør og tørre å snakke med foreldre og barn er et svært dårlig råd. Som hun selv skriver: Faren til Hanne, Lise og Marius avviser den dag i dag at han har vært voldelig og hatt tungt alkoholmisbruk. Dessuten er det et sørgelig faktum at svært mange barn vil forsvare sine foreldre i tykt og tynt hvis de ikke kan fortelle i fortrolighet og være sikre på at ting ikke blir brakt videre uten deres samtykke.

Midtnorsk debatt: Toppsjefen trodde det var likestilling på jobben. Helt til han skiftet kjønn

Så ja, vær gjerne en god nabokjerring, men da må du sette barnet først. Lytt til barnet. Hvis historien er alvorlig, må den rapporteres til barnevernet. Ikke gi deg før du er sikker på at de har fulgt opp. Som saken til Hanne, Lise og Marius viser, kan det kreve innsats over tid. Kanskje må flere nabokjerringer til. Så, når du er sikker på at saken er i trygge hender, kan du støtte foreldrene hvis du tror det er mulig, og hvis barnet gir grønt lys. Alltid barnet først.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter