André N. Skjelstad, stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag.  Foto: Christine Schefte

Distriktsopprørets høye beskytter

14. oktober kommenterer Adresseavisens Kato Nykvist distriktsopprøret. Han oppsummerer med at «de partiene som ønsker å gjøre et godt valg neste høst, gjør klokt i å sette seg inn i distriktsopprøret». Undertegnede driver gård og bor i hjertet av distriktsnorge. Jeg kjenner utfordringene samtidig som jeg lar meg fascinere av Senterpartiets usigelige behov for å rakke ned på distriktene. Jeg reiser mye rundt om i landet og mange har sett seg lei på et Sp som forteller nasjonen om hvor vondt man har det på bygda.

Regjeringen: Rekordstor interesse for investeringer i landbruket

Jeg drar ukentlig til Oslo og iakttar politikerkolleger på Stortinget som ikke legger noe imellom for å tegne et så dystert bilde som mulig av de deler av landet som ligger lengst unna beslutningsmakten i hovedstaden. Med sin polariserende retorikk er Sp det partiet i Norge som i størst grad bygger murer mellom by og bygd, for så på elskverdig vis selge ut politikk for hvordan de vil rive dem ned igjen.

Allerede i 2013 skrev The Economist om hvordan verdens befolkning flokker seg rundt storbyene. European Strategy and Policy Analysis System kom i 2018 med en rapport om at urbaniseringen vil øke kraftig mot 2030 og 2050. The New York Times skrev for tre år siden en lengre artikkel om hvordan landsbyer i Italia ligger øde etter massiv utflytting. Slik kunne jeg fortsatt. Fraflytting fra distriktene er en global utfordring. Og Norge slipper heller ikke unna. Det gir en viss nyansering av inntrykket av at dette er et norsk fenomen drevet fram av en tilsynelatende urbaniserende regjering. En nyansering Senterpartiet ønsker å feie under teppet. Det stemmer ikke overens med deres narrativ.

I et land med betydelige demografiske forskjeller, vil motsetninger oppstå. Motsetningene er der, og har vært der fra byer ble «oppfunnet». Dette er ikke ny kunnskap. Vi så det når den rødgrønne flertallsregjeringen stod fritt til å kunne ta tak i utfordringene, og vi ser det under blågrønt styre. Flere husker hvordan lokalsykehusforkjempere på Eid fikk passet påskrevet av daværende Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete: «Du vet ikke hva du snakker om». I dag tar Sp imot bunadsgeriljaen på Stortinget og viser forståelse. Ni år tilbake gav de dem det glatte lag.

LES OGSÅ: Det går så det suser i Distrikts-Norge

Vi vet at siden regjeringen tiltrådte i 2013 har kommunesektorens frie inntekter økt med rundt 35 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at den gjennomsnittlige årlige veksten i kommunesektorens frie inntekter per innbygger er høyere under denne regjeringen enn da Sp satt i regjering. Vi vet at det under dagens regjering har blitt overført flere statlige arbeidsplasser til distriktene. Likevel har distriktsopprøret vokst i takt med at Senterpartiet har gått fra å kunne påvirke dette i regjering til at de nå applauderer opprøret fra sidelinjen.

I dag framstår Sp som distriktsopprørets høye beskytter. Uansett hvor godt det måtte gå med deler av distriktsnorge vil partiet alltid finne eksempler som svarer til den svartmalingskampanjen som er helt nødvendig for partiets oppslutning. De vinner velgere på å svartmale akkurat de samme rurale utfordringene som de ikke klarte å gjøre noe med i sine åtte år i regjering. Vi som lever tett på dette partiet på Stortinget, har avslørt bløffen for lenge siden.

LES OGSÅ: Samling i Venstre

I tiden fremover vil vi ser at teknologien vil bidra til å knytte landet tettere sammen. Koronakrisen har vært en øyeåpner hva angår møtevirksomhet. Vi trenger ikke å sitte rundt et bord i de store byene for å ta viktige beslutninger. Og flere kan bringes med på råd. Regjeringen har rullet ut en enrom satsning på bredbånd. En utbygging som knytter landet sammen. Bredbånd gjør at folk i langt større grad kan bosette seg hvor de vil, uavhengig av hvor arbeidsgiver befinner seg. Vi ønsker Sp velkommen etter når de i programutkastet for 2021-2025 varsler kraftig satsing på bredbånd.

En av mine og Venstres hjertesaker er styrking av regionsentre og tettsteder som drivkraft for regional utvikling. Det er her vi må legge inn tyngden i distriktspolitikken. Ungdom som flytter ut for å studere og som skaffer seg dyrebar erfaring og kompetanse, må finne det attraktivt å komme tilbake. Derfor er det viktig at regjeringen holder fullt fokus på utflytting og oppretting av nye statlige arbeidsplasser i distriktene. Regjeringen har også satt i gang et pilotprosjekt som skal se på hvordan man kan koble arbeidsgivers etterspørsel etter kompetanse med et tilpasset utdanningstilbud på det aktuelle stedet. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter.

Venstre og regjeringen undergraver på ingen måte opprøret vi ser i distriktene i dag, ei heller det opprøret som fant sted under rødgrønt styre. Vi tar distriktsopprøret på alvor, samtidig som vi anerkjenner at det til enhver tid vil være motsetninger mellom by og bygd. Regjeringen jobber imidlertid iherdig med å bryte ned motsetningene og forskjellene, fremfor å fortelle opprørerne at de ikke «vet hva de snakker om».

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter