Dagens utforming av Torget er svært kaotisk og farlig, spesielt for blinde og svaksynte, mener innleggsforfatteren. 

Torget stryker til eksamen i universell utforming

Jeg har et 60 år langt forhold til Midtbyen bak meg, fem år som elev ved Katta, 1956-61, leder av arbeidet med Midtbyplanen, 1975-1976, seks år som ansatt hos Rådmannen med ansvar for kommuneplanarbeidet, 1976-1983 og et par år som styreleder for Trondhjem kunstforening rundt 1990. Etter å vært bosatt i Oslo og Moss i 25 år, flyttet jeg tilbake til Trondheim og Midtbyen nå i sommer. Som mange andre har jeg sett fram til det «nye torget» skulle bli ferdig etter mange år med arkitektkonkurranse, flere utredninger og omfattende byggearbeider. Gatebruksplan for Midtbyen har nå også vært ut høring.

LES OGSÅ: Nye Torget i Trondheim

I 20 år har jeg arbeidet med temaet universell utforming. Som regjeringsoppnevnt medlem i Statens råd for funksjonshemning, 1999 -2007, fikk jeg god innføring i temaet. Jeg har fulgt utvikling av lov- og regelverket, har skrevet lærebøker, holdt mange etterutdanningskurs, og holdt innlegg på utallige seminarer og kongresser både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har også arbeidet norske standarder, NS 1101: 2009 og NS 1101: 2018 for universell utforming.

Det er derfor naturlig for meg å ha oppmerksomhet på dette teamet når jeg leser forslaget til gatebruksplan for Midtbyen. I forordet heter det: Flere skal gå, sykle og reise kollektivt og Midtbyen skal være attraktiv og tilgjengelig for alle. I forslaget er det jevnlig skrevet om tilgjengelighet for alle, og noen få ganger dukker begrepet universell utforming opp. I en rekke figurer er det vist et symbol for en rullestolbruker. Jeg må si det forundrer meg stort at det lovpålagte kravet om universell utforming ikke er mer konkret behandlet i forslaget. I plan- og bygningsloven og i forskriften TEK 17 er det klare, entydige pålegg om universell utforming for uteareal for allmennheten. Uten enhver tvil må Torget være universelt utformet etter kravene i lov- og regelverket.

LES OGSÅ: Uteservering og brannvesenet stopper Torgkonas tilbakekomst til sitt faste hjørne på Torvet

Jeg går ikke mer detaljert inn på kategorien rullestolbrukere da stigningsforholdet i den flate Midtbyen og kravet om bredder i gater og veiter er lett å oppfylle. Dette forholdet synes generelt å være ivaretatt. Verre er det med kravet om universell utforming for blinde og svaksynte. Og dem er det mange av, svært mange. Så godt som alle over 70 år har grå stær, og utgjør nasjonalt i størrelsen 500 000 personer. Aldersrelatert, normal synssvekkelse utgjør så godt som alle over 60 år, og tilsvarer 950 000 personer. I tillegg kommer alle yngre personer med ulike grader og former for blindhet og synsnedsettelser.

En undersøkelse i regi av Blindeforbundet i 2008 viste at 1,2 millioner uhell pr. år som er relatert til det bygde miljø, blant annet med 40 000 bruddskader, 160 000 skader knyttet til umerkede glassflater og 685 000 skader relatert til trapper. Med andre ord en meget stor andel av befolkningen. Svært mange av disse er synshemmede. I utformingen av Torget synes temaet universell utforming for blinde og svaksynte å være totalt oversett og er helt uforståelig, pinlig og skandaløs.

Ledelinjer med tilstrekkelige kontraster, taktil merking av farer og retningsendring er totalt fraværende. Støpejernrister med god kontrast med klar retning ender i ingenting, eller går rett inn i faste sittebenker. Det er tilløp til noe som kunne være ledelinjer, selv om kontrastene et altfor svake, og ender ofte meningsløst i gatemøblering, noe som er meget farlig. Er par tre rader med gatestein, riktignok uten tilstrekkelig kontrast og rettet mot inngangen til Trondheim Torg, ender brått 10-12 meter fra inngangen. Skilt er viktige, men høyt henger de, og små er bokstavene. De er heller ikke tilpasset rullestolbrukere. Spesielt kaotiske og farlige forhold oppstår for blinde og svaksynte når det for eksempel arrangeres Bondens marked. Da er det lett trå feil, eller å bli fanget i «en snare» av røde og hvite plastbånd. Dette er stryk til eksamen i universell utforming for blinde og svaksynte!

Det vises til 11 delrapporter som i tillegg til hovedrapporten handler om; trafikk, sykkel, kollektivtransport, utrykning, varelevering og parkering. I delrapporten om prosess og medvirkning ville det være naturlig at det fantes grupper eller verksteder som handlet om personer med nedsatt funksjonsevne. Hvor er uttalelsene fra Blindeforbundet og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon)? Pinlig fraværende slik jeg leser rapporten.

LES OGSÅ: Glem krangelen - nyt det nye Torvet

Her må det tas grep. Ved å sitte på en benk en times tid er det lett å iaktta noen hovedtrekk, at en av de mest trafikkerte «rutene» går mellom inngangen til Trondheim Torg og «Brunhjørnet» øverst i Nordre gate. Slike fakta må det tas hensyn til ved en nødvendig bearbeiding. Et opplagt sted å begynne, er å forby alle former for sykler og sykling på arealet innenfor sittegruppene som er plassert rundt hele torget. Dagens situasjon er svært kaotisk og farlig, spesielt for blinde og svaksynte, men også for andre gående, gamle og unge, syke og friske og rullator- og rullestolsbrukere.

En ting er at det «nye torget» er uprofesjonelt og diskriminerende utformet slik det framstår i dag. Et annet forhold er krav til universell utforming som ikke er oppfylt slik det er pålagt for uteareal for allmennheten i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift TEK 17.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter