Innleggsforfatteren mener mange politikere bruker et fjollete stammespråk.  Foto: NTB / Scanpix

Folkevalgtes frustrerende fraser

«Politikere som babler, rammer seg selv», skriver kommentator Trygve Lundemo for noen dager siden. Det har han forhåpentlig rett i, men jeg er ikke sikker på at de skjønner det selv. Og tendensen er negativ, men om det er bevisst (jåleri) eller ubevisst (stammespråk), vet jeg ikke. Uansett, det er dårlig språkrøkt at noen av våre fremste normgivere (også med tanke på språket) kan «mishandle» morsmålet vårt fra Stortingets talestoler og i fjernsynsdebatter.

I løpet av få år har enkelte rikspolitikere (blant dem et par partiledere) begynt å ta engelske ord og uttrykk og overføre dem direkte til norsk med hensyn til innhold og ordstilling. Lundemo nevner blant annet adressere (som ofte brukes om at noe må gjøres) og eskalere (til og med ned-!), og det finnes flere: «Gjøre en forskjell», «åpne opp for/om noe», «dette er hvordan», «levere» osv. Med det siste menes å innfri, holde ord, og kommer av det engelske «deliver» (ikke det intransitive!)

LES OGSÅ: Gnagesår i ørene

Hva er så galt med å si «slik» i stedet for «dette er hvordan», eller «bedre»/»dårligere» i stedet for «å gjøre en forskjell»? Dette fjollete språket, som Språkrådets Statsspråk kaller frustrerende fraser, er kommet i løpet av få år. Og det er ikke grenser for hvor omfattende det kan bli!

Fjollete kan man ikke kalle Aldor Ingebrigtsen (fiskeripolitisk talsmann fra Troms), da han for rundt åtti år siden startet et innlegg på Stortinget med: «Æg står hær som et utløpsrør for det som røre sæ i feskarnes indre!». Sytti år senere sa hans partikollega, daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, dette på samme sted: «Etter en totalvurdering av en gjeldende treffsikkerhet forankres erfaringsutvekslingen i forlengelse av beskaffenheten». Muligens handlet også dette om fisk…

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter