Elin Agdestein   Foto: THERESE ALICE SANNE

Skatt på arbeidende kapital er skatt på jobber

På lederplass 8. oktober kommenterer Adresseavisen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, og omtaler i den forbindelse forslaget om reduksjon av formuesskatten, som avisa mener kun vil gjøre de rikeste enda rikere.

Som Adresseavisen er også Høyre opptatt av at lave forskjeller mellom folk er viktig, det har en egenverdi som vi skal bevare. Norge er et av landene i verden med de minste forskjellene mellom folk. Det skyldes ikke minst en universell distribusjon av velferdstjenester. Slik vil vi at det fortsatt skal være.

LES OGSÅ: Dette betyr forslaget til statsbudsjett for 2021 for Trøndelag

Hensynet til et lite antall svært rike mennesker er hva redusert skatt på arbeidende kapital aller minst handler om. Derimot handler den om skattebyrden på tusenvis av små og mellomstore familieeide bedrifter som utgjør ryggraden i det norske arbeidslivet. Det er i disse bedriftene de aller fleste jobbene er.

Hva er arbeidende kapital? Jo, det er maskinene i produksjonshallene, det er trelasten som ligger på lager og det er bygningene som huser virksomheten. Dette er ikke penger eierne har i lomma eller på konto. Likevel beskattes verdien av disse eiendelene hvert år, uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ei. Det gjør at arbeidsplassene tappes for kapital, får redusert soliditet og at investeringskraft og omstillingsevne svekkes.

LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok

Ja, Norge er i en særstilling med en stor oljeformue, som har gjort at vi har kunnet sette inn kraftfulle tiltak i møte med det mest alvorlige økonomiske tilbakeslaget i etterkrigstiden. Vi har gjort dette for å forebygge at ellers levedyktige bedrifter skulle bukke under og for å forhindre massearbeidsløshet. Vi har gjort dette fordi det er i disse bedriftene verdiene skapes, som betaler for velferden. Det handler om verdien av arbeidet til de som går på jobb hver dag og verdien av de investeringene som er gjort.

Er det noe krisen har lært oss, er det betydningen av private virksomheter. 9 av 10 permitterte er i private bedrifter, og det er i privat sektor de nye jobbene må skapes. Krisen stiller enda større krav til omstilling i økonomien og til jobbskaping, ikke minst fordi de grunnleggende utfordringene i norsk økonomi fortsatt er der. Oljefondet hjelper oss bare et stykke på vei. Det er summen av vår felles arbeidsinnsats som utgjør den største delen av nasjonalformuen.

Selv om gjeninnhentingen i norsk økonomi har gått raskere enn forventet og veksten har tatt seg opp igjen, er krisen definitivt ikke over. Norsk næringsliv står i en ekstremt krevende situasjon. Det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Selv om ledigheten er kraftig redusert de siste månedene, er 200 000 mennesker fortsatt helt eller delvis ledige. Det er altfor mange.

Den største forskjellen er mellom de som er i jobb og de som står utenfor. Å skape nye arbeidsplasser er derfor jobb nummer én fremover. Å redusere den særnorske skatten på jobber og gjøre diskrimineringen av norsk eierskap mindre, er et viktig grep for at vi skal lykkes med å sikre at folk har en jobb å komme tilbake til når vi er ute av krisen og har tatt hverdagen tilbake.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter