Eyvor Hovstein Furunes ble stående å vente på bussen på Heimdal lørdag morgen. Ole Roger Berg i samtale med Morten Andre Waclawczyk som jobber for Boreal. (Utenfor Scandic Lerkendal der de holder streikemøte for sjåførene). Ole Roger Berg, Fagforbundets tillitsvalgte taler til de streikende. Streikevakter ved Sorgenfri, parkerte busser på Sorgenfri.  Foto: Terje Svaan

En mer sikker og rettferdig arbeidshverdag for bussjåførene, nå!

20. september gikk tusenvis av bussjåfører i det ganske land ut i streik. Ikke bare gikk de til streik for en høyere lønn, de gikk også til streik for bussjåførenes helse, miljø og sikkerhet. Fagforbundet jobber daglig for et godt arbeidsmiljø, hvor alle skal være trygge i arbeidshverdagen og at ingen skal bli syk av jobben sin. For bussjåførenes del handler et godt og trygt arbeidsmiljø om å redusere risiko for farer og ulykker, for både egen og passasjerers del.

LES OGSÅ: Kan ha fått uventet hjelp fra bussjåførene

Tirsdag 1. oktober 2020 våknet Norge opp til nyheten om at streiken var slutt etter over ti dagers konflikt. Streikevestene er lagt på hylla, arbeidsuniformene er på og sjåførene er ute på veiene igjen. Passasjerene kan igjen endelig ta bussen til jobb, skole og andre aktiviteter, og la sykkelen, bilen, elsparkesykkelen eller joggeskoene stå, om de ønsker.

Så har vel de fleste av oss en eller annen gang irritert seg over en forsinket buss. Bussen skulle ha vært der for seks minutter siden, og tålmodigheten er til å ta og føle på. Og når bussen først dukker opp er den så full av folk at det ikke engang er en sitteplass og oppdrive. Så står man der, midt i bussen og kjenner at humøret nok hadde vært noen hakk bedre dersom bussen kom i tide, og man hadde hatt et ledig sete og hvilt rumpa si på.

LES OGSÅ: Bussforbundsleder: – En stor seier

Bussjåføren er den eneste som alltid har fast sitteplass. Og akkurat det skulle kanskje bare mangle når man kjører rundt med sin egen arbeidsplass hele dagen for å frakte folk trygt fra A til B. Hedersplassen fremst i bussen, med en utsikt passasjerene bare kan drømme om, tilhører selvsagt stolte profesjonelle yrkesutøvere som enten kan vise til et fagbrev eller et 140 timers kurs i yrkessjåførkompetanse for persontransport med førerkort for buss (Klasse D.)

Men med panoramautsikt fra førersetet og hele arbeidsplassen på slep fører det med seg et ekstremt stort ansvar. Det er mye som kan skje fra et sekund til et annet når arbeidshverdagen foregår der ute i trafikken. Bussjåførene sitter ofte med hjertet i halsen. Streiken handlet, som nevnt over, ikke bare om en høyere minstelønn. Den handlet om tid til minimum seks minutters sikkerhetssjekk før uttak av bussene, samt krav om betaling for alle forsinkelser. En bussjåfør kan faktisk være forsinket opp mot 23 timer i året, og det er helt absurd at noe så grunnleggende er ubetalt. Kjøretider og forsinkelser er ofte tema blant medlemmene våre, og frustrasjonen er stor, med god grunn.

LES OGSÅ: AtB har kjørt ifra passasjerer flere hundre ganger i koronatiden

Alle forventer høy sikkerhet i bussene, og vi kan ikke tenke oss til at noen har lyst til å hoppe på en buss som ikke er sikkerhetssjekket først. Samtidig er det helt absurd at sjåførene i tillegg må sikkerhetssjekke bussene ubetalt på egen fritid. Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Trøndelag håper at bussjåførenes krav seirer til slutt, for en mer sikker og rettferdig arbeidshverdag, samt en tryggere reise for alle oss som velger kollektivt.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter