Kjønn, ledelse og biologi

Kan vi forvente en lik kjønnsandel på alle arenaer? Adressa tok nylig opp den lave kvinneandelen i bedriftsstyrer og -ledelser. Dette har fått Øyvind Eikrem til å reagere i et innlegg 3. oktober. Han påpeker at forskning har dokumentert biologiske kjønnsforskjeller i «interesser samt kognitiv og emosjonell funksjon.» På grunn av disse biologiske forskjellene kan man ikke forvente en kjønnsfordeling på 50:50 i yrkessektoren, mener Eikrem.

Som biolog kan jeg si meg enig i det. Men når Eikrem fortsetter innlegget sitt med å benekte eksistensen av kjønnsdiskriminering, fordi kjønnsforskjeller «beror dels på biologiske egenskaper,» er dette ideologisk misbruk av biologi. Forskjellene i interesser gjelder nemlig kjønnenes gjennomsnitt. Biologien har også dokumentert at det er et stort overlapp i interesser mellom kjønnene.

LES OGSÅ: Ikke bare Tensio som har trøbbel

LES SAKEN: Trøndersk nettgigant ledes av nesten bare menn

I den opprinnelige nyhetssaken siteres Siri Ø. Sørensen på at kvinner i noen bedrifter «ikke slipper inn i ledergrupper selv om de finnes i organisasjonen, vil og er kvalifiserte.» Dette er et reelt problem, som er empirisk godt dokumentert. Når Eikrem får seg til å påstå at det er «dypt misvisende ... at noen behandles urimelig på grunn av å være kvinne,» har han i beste fall lest forskningen på feltet ytterst selektivt.

Biologien kan fortelle oss at (og hvorfor) færre kvinner enn menn ønsker å bli ledere, men ikke at ingen kvinner ønsker å bli ledere. Biologien kan til og med forklare at (og hvorfor) vi – både menn og kvinner! – har en tendens til å overvurdere menns og undervurdere kvinners evner. Men biologien kan ikke fortelle oss om vi skal godta de diskriminerende konsekvensene av disse medfødte tilbøyelighetene.

LES OGSÅ EIKREMS INNLEGG: Professoralt nonsens om kjønn

Å se bort fra enkeltpersoners ferdigheter og bedømme dem ut fra gjennomsnittet til gruppen de tilhører, er diskriminering. Fra biologiens side er vi dessverre utstyrt med en viss tilbøyelighet til å diskriminere, men heldigvis også med en enestående evne til å overstyre våre tilbøyeligheter.

Eikrems feilslutning ligger i å anta at diskriming og biologi er to uforenlige forklaringer. Det er de ikke. Det er færre kvinner i lederposisjoner fordi mange kvinner ikke ønsker seg dit, men også fordi mange av kvinnene som faktisk søker seg dit, ikke blir sluppet til. Begge årsakene kan man ta grep for å gjøre noe med, men grep mot den sistnevnte årsaken vil monne mest.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter