Rådmann Aage Rundberget  Foto: Jens Lund Møller

Hyblifisering og defensiv boligpolitikk

NTNU med sine 40 000 studenter omtales de gjerne som Trondheims viktigste aktivum. Med dette utgangspunktet burde det kunne forventes et sterkere engasjement for å skaffe studentbefolkningen tilfredsstillende boliger. I stedet leser vi om økende hyblifisering av sentrumsnære boligområder som Bakklandet, Møllenberg, Rosenborg og nå også i villabebyggelsen på Singsaker.

LES OGSÅ: Hybelbråk - gjett hvem som har gjort det mulig

Studenttilværelsen har elementer av sesongarbeid/gjestearbeid som skiller den fra den gjengse levemåten til den bofaste befolkningen i de nevnte bydelene. Etter semesterslutt vår/høst hensettes brukte sykler, møbler og inventar der hvor det måtte passe i nærheten av en kommunal container. De fastboende plages av festing og nattebråk.

Studenter flest føler intet ansvar for den sosiale harmoni i den bygården hvor de har fått seg et midlertidig krypinn. Ambulerende ungdom melder seg naturlig nok ikke inn i den lokale velforeningen. Deres perspektiv er - og skal være et annet.

LES OGSÅ: Sentrale nabolag i Trondheim blir gjort om til hybelstrøk

Studentene må få leve sitt liv som de lyster. Men det blir feil å påføre beboerne i etablerte boligområder slike belastninger som et aktivt og utagerende studentliv ofte innebærer. Derfor må NTNU og Trondheim kommune prioritere boligreising for studenter på en helt annen måte enn det vi hittil har sett.

I forrige uke inviterte Adresseavisen til debatt om hyblifisering.   Foto: Saeba Bajoghli

Prorektor ved NTNU Marit Reitan uttaler til Adresseavisen at det ikke er universitetets ansvar å skaffe boliger til sine studenter bortsett fra et antall utenlandsstudenter som man er forpliktet til å hjelpe. 15 prosent av studentene får bolig via Studentsamskipnaden, resten henvises til det frie, uregulerte boligmarkedet.

Byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen opplyser at kommunen ikke bygger boliger, men bistår med reguleringsmessige tiltak. Og fra kommunens jurister hevdes det at man ikke har virkemidler til å hindre hyblifisering av eksisterende boligeiendommer.

LES OGSÅ: Halvparten av huseierne på Møllenberg bor ikke der selv

Dersom de nevnte utsagn er representative for universitetet og vertskommunen, er det ikke til å undres over at hyblifiseringen får vokse nærmest uhemmet. Med den kapasitetsøkningen ved NTNU som prorektor omtaler, er det grunn til bekymring for utviklingen i sentrumsnære boområder med mindre det tas grep hos de ansvarlige.

NTNU bør ikke få lokke til seg tusenvis av ungdommer fra inn- og utland uten å ta ansvar for en tilpasset boligkapasitet for studentene, som ikke får skje på bekostning av trivselen i etablerte bomiljøer. Og kommunen må som regulerings- og bygningsmyndighet ha en langt sterkere hånd på rattet i møtet med en byutvikling som man har sett komme, og som med campus-planene nå vil akselerere.

Med Scandic-hotellet på Lerkendal er det vist vilje til å bygge i høyden denne delen av byen. Derfra til og med Sluppen må det kunne bygges høyhus for studentene. Dette vil passe med universitets ekspansjon sørover. Og studenttilværelsen er mer egnet for høyblokker enn for den gamle trehusbebyggelsen på Møllenberg.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter