Hvordan skal Nyhavna bidra til det grønne skiftet?

Bærekraftig byutvikling handler ikke bare om sykkelveier og grønne parkområder, men også om hva vi skal leve av og hvordan vi skal forsynes med varer. I Adresseavisen 1. oktober uttrykker forfatterne bak kronikken «Teknologihovedstaden trenger Nyhavna» bekymring for at en helhetlig tilrettelegging for innovasjon og bærekraftig verdiskaping mangler i Kvalitetsprogrammet for Nyhavna. Dette er en bekymring vi deler.

LES OGSÅ: Svarer om Nyhavna: Bydelen bygges ved samarbeid

Byens befolkning vokser, samtidig er det nødvendig å redusere personbiltransport og klimautslipp. Kommunen har en ambisiøs målsetting om dette, som vi støtter fullt ut. Men målet om en mer bærekraftig by betyr også at vi må finne mer bærekraftige måter å organisere industri og næringstransport på. På Nyhavna skal alt dette leve side om side. Dette må vi ta på alvor, slik at Nyhavna blir et godt sted for byens befolkning, kulturliv og næringsliv.

Med NTNU og Sintef i ryggen har byens maritime næringsvirksomheter fått rom til å utvikle seg på Nyhavna. Miljøene har en verdensledende posisjon innen autonomi, havromsteknologi og nullutslippsteknologi. Samspillet mellom kunnskap, myndigheter og industri er avgjørende for at forskning skal utvikles fra teori til produkt, og behovet for tilrettelagte næringsareal er voksende. På Nyhavna møtes næringsliv og kunnskapsmiljøer for å utvikle framtidas næringstransport.

LES OGSÅ: Hvordan bygges en by?

Befolkningsvekst betyr også godsvekst, og det er behov for logistikkløsninger som ivaretar det økende behovet for varer. 30 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge kommer fra transportsektoren, av dette utgjør veitransport halvparten av utslippene. De store varestrømmene til forbrukermarkedet kommer langveis med skip fra Asia, USA og Europa og konsentreres til få, store havner på Østlandet hvor de lastes om på bil og sendes til resten av landet.

Ifølge Nasjonal Transportplan transporteres det hvert år 500 millioner tonn gods innenlands i Norge. Samtidig kan vi forvente at de nasjonale godsvolumene vil øke til om lag 790 millioner tonn i 2050. Da er det ikke likegyldig hvordan varene kommer til Trondheim.

Risiko for bilulykker, klimautslipp og veislitasje øker med økt trafikktetthet på vei. Havna i Trondheim må rustes til å ta imot mer av varene byen trenger for å redusere risiko, klimautslipp og slitasje som følger veitransporten fra Østlandet. Med økende godsmengder og et nasjonalt ønske om økt overføring av gods fra vei til sjø, vil effektive nullutslippshavner være avgjørende for å nå klimamålene både lokalt og nasjonalt.

I Miljøpakkens mål 8 heter det at «næringstransporten skal bli grønnere og mer effektiv». Fylkeskommunen har, parallelt med Kvalitetsprogrammets høringsrunde, satt bylogistikk på agendaen og invitert næringslivet til å utvikle nye konsepter som understøtter en bærekraftig bylogistikk i Trondheim. Det innebærer at det må etableres trygge forbindelser mellom havn og riksvei, samt nye terminalløsninger og tilstrekkelig kapasitet til elektrifisering. I Trondheim finnes kunnskapsmiljøene som utvikler framtidens løsninger innen nullutslipp og innen autonom transport. Nyhavna må gi rom for tilgang til sjø for disse nye maritime næringene, slik at framtidas løsninger kan utvikles, testes og kommersialiseres.

LES SAKEN: På Sluppen har de fått Lager11. Nå skal Skur 53 fylles med liv på Nyhavna

Næringsvirksomhetene og næringstransporten er lite omtalt i Kvalitetsprogrammet for Nyhavna. Det er ikke gitt at rammebetingelsene for disse vil ivaretas i det videre reguleringsarbeidet. Vi etterspør derfor et eget næringsprogram som behandler næringslivets behov på Nyhavna. Vi tror Nyhavna kan bidra til å løse lokale, nasjonale og globale utfordringer, men da må vi også anerkjenne næringslivet som en del av løsningen, og inkludere disse i et eget program.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter