Nye vegprosjekter skaper i tillegg en forventning om mindre køer og bedre forutsigbarhet for næringslivet, skriver innleggsforfatteren. Her fra Soknedal.  Foto: Statens vegvesen (Illustrasjon)

Alle må bidra

Det pågår i disse dager en debatt om bruken av penger på samferdsel i Nasjonal transportplan (NTP). Noe av bakteppet er usikkerheten knyttet til de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av covid-19. I tillegg har flere av Knut Arild Hareides kjøkken kostet mer enn de smakte, for å bruke ministerens egen metafor.

Sluttkostnaden på store vegprosjekter øker i snitt med 39 prosent sammenlignet med kostnadsoverslaget i NTP. Flere store jernbaneprosjekter sliter med kostnadsøkninger i milliardklassen.

Mads Solberg Eriksen, Sweco  Foto: Privat

LES LEDEREN: Riktig å krympe urealistisk transportplan

Utbyggingen av E6 nord for Trondheim viser at det er utfordring å bygge nye veger som er lønnsomme, raskere og tryggere enn eksisterende veger, samtidig som andre hensyn også skal ivaretas fullt ut.

Nye vegprosjekter skaper i tillegg en forventning om mindre køer og bedre forutsigbarhet for næringslivet. Transportøkonomisk institutt har imidlertid påvist at større og bedre veger gir mer trafikk, og ikke mindre kø.

Trafikkøkningen skaper igjen utfordringer med å nå nullvekstmålene både i regjeringens gjeldende NTP, og i byvekstavtalen til Trondheimområdets kommuner og fylkeskommune. Vi vet også at transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, med ca. 30 prosent av de totale utslippene.

Hva skal vi da gjøre? Spør man Statens vegvesen og Nye Veier er svaret mer veg for pengene. Spør man Bane NOR og Jernbanedirektoratet er svaret å styrke og utvikle togtilbudet. Disse organisasjonene har tross alt et mandat og ansvarsområde som i stor grad styrer innholdet i den berømte verktøykassen. Som man spør, får man svar.

Og når svaret er gitt så har man kanskje glemt spørsmålet?

LES OGSÅ: Debatten om ny E6: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet måler ikke alt som er viktig for samfunnet

Ethvert samferdselsprosjekt bør settes i gang for å løse en utfordring, og for å oppnå visse gevinster. Vi bør derfor i større grad enn i dag rette oppmerksomheten mot behovene som skal løses, og de langsiktige gevinstene samfunnet skal høste av investeringer i hundre-milliardklassen.

Forskningsprogrammet NTNU-Concept har de siste åtte årene evaluert 14 utvalgte veg- og jernbaneprosjekt. Samlet sluttkostnad for disse prosjektene er over 20 milliarder. I flere av forskningsrapportene slås det fast at det ikke foreligger etterprøvbare effektmål, eller at den overordnede begrunnelsen for prosjektet mangler.

Jeg tør påstå at de langsiktige målene for brukerne og samfunnet som helhet, ikke er tilstrekkelig konkretisert for flertallet av de undersøkte prosjektene. Da blir det også vanskelig å evaluere i ettertid om prosjektene forsvarer de høye investeringskostnadene.

LES OGSÅ: De ser ikke køene på E6 fra Adressa-bygget!

Heldigvis ser vi nå en positiv utvikling. Innad i anleggsbransjen har vi kommet et stykke på veg. Sentrale aktører som offentlige byggherrer og private entreprenører og rådgivere samarbeider tettere om prosjektutvikling- og optimalisering enn noen gang.

Det er likevel et enda større potensial for samarbeid på tvers av bransjer, samfunnsinteresser, og ikke minst ulike politiske nivåer. Vi må videreutvikle eksisterende samarbeid, og vi må tørre å tenke nytt om hvordan samarbeidet også kan omfatte flere deler av samfunnet. Slik kan vi i fellesskap finne de gode målene for den kommende samferdselssatsingen.

Først når vi vet hva vi ønsker å oppnå, bør vi diskutere hvordan vi skal oppnå det.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter