Jeg hadde et par innleggelser på 90-tallet og har også vært der noen ganger etter det. Det er fint å se tilbake på disse oppholdene nå og erfare at opphold på Østmarka på flere måter har blitt mye bedre, skriver debattanten.   Foto: Mariann Dybdahl

Tidligere pasient: Tilbudet på Østmarka har blitt bedre

Jeg har hatt flere innleggelser på Østmarka. Jeg hadde et par innleggelser på 90-tallet og har også vært der noen ganger etter det. Det er fint å se tilbake på disse oppholdene nå og erfare at opphold på Østmarka på flere måter har blitt mye bedre.

Personellet er bedre skolert nå enn før og sykehuset er organisert helt annerledes og mye bedre. Jeg har i grunnen følt at både pleiepersonale og leger alltid har brydd seg oppriktig om meg som pasient, det har aldri vært noe problem. Det er først og fremst kunnskapsnivået som har endret seg til det bedre.

LES OGSÅ: Selvmord: Vi er dårligere på å hjelpe menn enn kvinner

Det nye akuttbygget har høy standard. Lydisolasjonen kunne nok vært bedre, men jeg opplevde ro og gode soveforhold. Dersom vi trenger psykiatrisk hjelp, er vi nok heldige vi som bor i Trondheimsregionen, som har Østmarka. Jeg antar at andre psykiatriske institusjoner i Midt-Norge har gjort liknende fremskritt.

Jeg benytter anledningen til å bemerke hvor viktig det er at en husøkonom eller sosionom kan hjelpe med å rydde i pasientenes forfalte regninger og at dette neppe kan bli godt nok ivaretatt. Sykehuset kunne glemme hvor viktig dette var, dessverre. Oppgaven til sykehuset er å hjelpe pasientene hjem igjen. Da er det viktig at pasientene kommer hjem også med orden i papirer og økonomi.

LES OGSÅ: Selvmord blant eldre er et problem vi snakker for lite om

Jeg har altså vært syk der inne og kunne derfor gi leger og pleiere det glatte lag. Nå som jeg er frisk igjen, kjennes det riktig og viktig for meg å kunne si takk for hjelpen som jeg har fått. I dag er det så vidt meg bekjent ingen enkel mulighet eller kjent tradisjon for oss som har vært pasienter i psykiatrien å komme tilbake til en institusjon og si «takk for hjelpen» etter et opphold der. For meg, og sikkert for flere enn meg, kunne det nok ha vært en fin opplevelse og hatt en god samtale med en lege og en pleier på sykehuset når hverdagen er blitt normal igjen.

Artikkelforfatteren ønsker å være anonym. Adresseavisen kjenner identiteten til artikkelforfatteren.

Trenger du noen å snakke med? Mental Helse, døgnåpen og gratis: 116 123

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter