For oss som arbeider i turnusbaserte tjenester, vil dette gi oss 76 øre i timen. Jobber man 100 prosent stilling, vil man gå opp 26,98 kroner i uka, skriver debattanten.   Foto: Sandra Skillingsås

Hurra! Vi får 76 øre mer i timen!

Helse- og omsorgstjenestene er avhengig av flere kloke hoder – i dag. Fortsetter vi som nå, vil vi i 2035 mangle 46 000 årsverk helsefagarbeidere og sykepleiere. Dette er alvorlig. Kompetent helsepersonell skaper gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Vi har allerede stor mangel på helsepersonell. Lønnsoppgjøret ga oss 76 øre. Vil knapper og glansbilder redde helse- og omsorgstjenestene?

Det gjøres minimalt for å rekruttere og beholde kompetanse. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil Norge mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere i 2035. Dette bør ikke komme som noen overraskelse for noen. Det har allerede blitt varslet i flere år om mangelen på helsepersonell. Likevel gjøres det minimalt for både å rekruttere og beholde kompetanse. Hele 20 prosent av alle nyutdannede sykepleiere velger seg bort fra helsetjenesten, i løpet av de ti første årene etter fullført utdanning. Det er alvorlig. Det største virkemidlet man kan bruke for å rekruttere flere og beholde de man har, er lønn. Dessverre skjer det faretruende lite på den fronten.

LES MER FRA SAMME DEBATTANT: Hvem kan etablere seg på ei 18 prosent-stilling?

Årets lønnsforhandlinger i kommunesektoren gikk fra å være årets vakreste eventyr til årets største nederlag. Resultatet satte sinne i kok hos de fleste. Assistenter, fagarbeidere og personell med treårig høyskoleutdanning fikk 1400 kroner ekstra i året. For oss som arbeider i turnusbaserte tjenester, vil dette gi oss 76 øre i timen. Jobber man 100 prosent stilling, vil man gå opp 26,98 kroner i uka – disse tallene er før skatt. Hvorfor så lite? Enkelte sier at dette er å ta del i dugnaden. Dette forteller meg at det er en forventning om at vi skal jobbe for knapper og glansbilder og at vår kompetanse og arbeidsinnsats sidestilles med dugnadsinnsats. Dugnad kan jeg ta når jeg har fri.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det gode deltidsliv

En venninne av meg har en sønn som har fagbrev som dataelektroniker. Han og jeg har akkurat like lang utdanning. Hans grunnlønn som nyutdannet er 500 000 kroner. Grunnlønna for en nyutdannet helsefagarbeider i kommunen er 358 600 kroner. Det er ingen helsefagarbeidere i kommunen som har ei grunnlønn på 500 000 kroner – ikke en gang etter 16 år. Jobben han gjør, sees på som en jobb. Jobben som helsepersonell gjør, sees på som dugnadsinnsats. Til sammenligning, må en sykepleier jobbe 10 år for å komme opp på samme grunnlønn.

LES OGSÅ: Skal vi lytte mer til motvillige menn?

Jeg er oppriktig bekymret for fremtiden. Legevitenskapen og velferden er så godt utviklet, at vi overlever langt flere sykdomstilstander og vi lever lengre. Dette medfører et økt behov for kompetent helsepersonell. Innbyggere behøver helse- og omsorgstjenester døgnet rundt. Folk er ikke bare syke i kontortid. Dette betyr at man er avhengig av kompetent helsepersonell 24 timer i døgnet, hele året. Dager som andre ser på som en selvfølgelig fridag, er for oss en vanlig arbeidsdag. Det er greit. Det er behov for kompetansen vår hele døgnet. Når resten av Norge feirer høytider, er vi ofte ikke sammen med vår familie – vi jobber for at befolkningen skal være trygge hvis noe skjer. Vi ofrer mye for at samfunnet skal gå rundt. Lønna må opp, ellers frykter jeg at vi ikke klarer å rekruttere og beholde den kompetansen vi trenger i årene som kommer.

Et av de viktigste tiltakene vi har for å rekruttere og beholde kompetanse, er lønn. Lønnsoppgjøret ga helsefagarbeidere og sykepleiere i turnusbaserte tjenester 76 øre. Jeg er bekymret. Jeg tror ikke knapper og glansbilder vil redde kompetansen i fremtidens helse- og omsorgstjenester.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter